Hogweed.org Encyklopedien alle kan luke i

Art. 0009 Rev. 1848 Fare: fototoksisk

Furanokumarin

Fra Hogweed.org, encyklopedien som eies i fellesskap

Innhold
  1. Struktur
  2. I bjørnekjeks
  3. Biosyntese
  4. Fotokjemi
  5. Medisin
  6. Økologi og evolusjon
  7. Se også
  8. Referanser

Denne artikkelen handler om klassen av plantestoffer. For brannskaden de forårsaker, se Fytofotodermatitt.

Furanokumariner, eller furokumariner, er en klasse plantestoffer bygd av en furanring smeltet sammen med kumarin. De er ufarlige i mørket. I ultrafiolett lys binder de seg til DNA, og i hud som har vært i kontakt med dem, blir resultatet en brannskade, fytofotodermatitt. De er grunnen til at kjempebjørnekjeks er farlig.1

Furanokumariner lages hovedsakelig av fire ubeslektede plantefamilier: skjermplantefamilien (Apiaceae), sitrusfamilien (Rutaceae), erteplantene (Fabaceae) og fikenfamilien (Moraceae).2 Minst noen av dem oppfant stoffene uavhengig av de andre. Plantene bruker dem som forsvar mot insekter og sopp, og insektene har svart med egne enzymer, i et samevolusjonært våpenkappløp som er studert i et halvt århundre.3 Mennesker har brukt dem i om lag 4 000 år til å behandle hudsykdom med sollys,4 og møter dem uvitende i grapefruktjuice, der de forstyrrer virkningen av mer enn 85 legemidler.5

Struktur

Fig. 1 C₁₁H₆O₃ · psoralen · lineær
Fire furanokumariner fra bjørnekjeksene, tegnet i tegn. De to bindingene som reagerer med DNA i ultrafiolett lys, er markert; slå på UVA for å se dem. Psoralen og metoksyderivatene dets er lineære og kan binde to tråder; angelicin er bøyd og binder én.

En furanokumarin har tre ringer på rad i et flatt plan: en benzenring, en pyronring (som sammen danner kumarin) og en femleddet furanring. Hvor furanen er festet, avgjør formen.3

  • I lineære furanokumariner er furanen smeltet sammen ved posisjon 6 og 7 på kumarinet, og molekylet er rett. Grunnstoffet er psoralen; de mest kjente derivatene dets er bergapten (5-metoksypsoralen, 5-MOP) og xantotoksin (8-metoksypsoralen, 8-MOP, metoksalen).
  • I vinklede furanokumariner er furanen smeltet sammen ved 7 og 8, og molekylet er bøyd. Grunnstoffet er angelicin; derivatene dets omfatter isobergapten, sphondin og pimpinellin.

To nummereringssystemer er i bruk. I det tradisjonelle er bergapten 5-metoksypsoralen; i det systematiske navnet på det smeltede ringsystemet er det samme karbonet nummer 4. Forvirringen er utbredt i litteraturen.63 Anslag for hvor mange naturlige furanokumariner som er kjent, spenner fra mer enn femti til over to hundre, avhengig av hvem som teller.72

Furanokumariner hos kjempebjørnekjeksene
ForbindelseKlasseFormel
Psoralen
ficusin		lineærC11H6O3
Bergapten
5-MOP, heraclin		lineærC12H8O4
Xantotoksin
8-MOP, metoksalen		lineærC12H8O4
Isopimpinellin
5,8-dimetoksypsoralen		lineærC13H10O5
Imperatorin
ammidin		lineærC16H14O4
Angelicin
isopsoralen		vinkletC11H6O3
Isobergapten
5-metoksyangelicin		vinkletC12H8O4
Sphondin
6-metoksyangelicin		vinkletC12H8O4
Pimpinellin
5,6-dimetoksyangelicin		vinkletC13H10O5

I bjørnekjeks

Hver kjempebjørnekjeks lager begge slag. Allerede i 1976 bemerket en rapport om fem personer brent av kjempebjørnekjeks på en klar dag, at den og 28 andre arter av Heracleum gir lineære furanokumariner;1 slekten som helhet har siden gitt dem fra mer enn hundre arter.8

Mengdene er store. I Sosnowsky-bjørnekjeks samlet i juli 2021 utgjorde fire furanokumariner til sammen mellom 3,5 og 14,4 mg i hvert gram friskt vev, avhengig av organet og bestanden. Blomster fra Moskva-regionen var de rikeste, med 7,5 mg xantotoksin per gram, og reproduktive organer inneholdt gjennomgående mer enn blader.8 I bladene til kjempebjørnekjeks i Slovakia steg angelicin fra om lag 5,7 mg per gram tørrmasse i april til 10–12 mg i juni og juli.9 En tidligere studie av kjempebjørnekjeks fant mest i frukten, mindre i bladene og minst i stengelen.10 Varmt vær øker dosen: to dager ved 35 °C økte xantotoksinet i bladene til Sosnowsky-bjørnekjeks med om lag 80 prosent.11

Bjørnekjeksene bryter en regel i kjemien. Vinklede furanokumariner ble lenge ansett som mindre viktige stoffer, som regel under en tidel av en plantes totale mengde.3 Hos begge kjempebjørnekjeksene er angelicin ofte den største enkeltkomponenten: i bladene til kjempebjørnekjeks, og i fruktskallet til Sosnowsky-bjørnekjeks, der det også er hovedmiddelet frøet bruker for å undertrykke veksten til andre planter.912

Stoffene venter ikke på å bli frigjort. I Sosnowsky-bjørnekjeks finnes de i de levende hårene på stengel og blad, og som krystaller på overflaten av hårene og andre celler, der den letteste kontakt plukker dem opp.13 I den beslektede H. persicum, studert under navnet H. laciniatum, var røttene til eldre planter sterkt fototoksiske selv når de ble gravd opp fra frossen mark i desember.14

Den lille hjemlige H. sibiricum inneholder derimot bare spor av angelicin: den mangler en fungerende kopi av genet for det første trinnet i den vinklede grenen.8

Biosyntese

Fig. 2 Biosyntese

To grener fra én forløper. Hvor en prenylgruppe festes til umbelliferon, avgjør om planten lager lineære eller vinklede forbindelser.

Furanokumariner bygges opp fra aminosyren fenylalanin via umbelliferon, en enkel kumarin.3 Det avgjørende trinnet er festingen av en femkarbons prenylgruppe til umbelliferon, utført av prenyltransferaser i plastiden. Festet ved karbon 6 fører det til de lineære forbindelsene; ved karbon 8, til de vinklede.1516

På den lineære grenen lukkes det prenylerte mellomproduktet til (+)-marmesin, hvorfra psoralensyntase kutter av sidekjeden i ett enkelt trinn, og frigjør den som aceton.17 Psoralen hydroksyleres og metyleres deretter til bergapten og xantotoksin.18 På den vinklede grenen omdanner angelicinsyntase (+)-columbianetin til angelicin ved samme slags reaksjon.19 Hos kjempebjørnekjeks ble dette trinnet fulgt i levende blader.20 Enzymene som lager de vinklede derivatene sphondin og pimpinellin, var ikke isolert per 2019.7

Utover umbelliferon trenger en plante bare tre enzymer for å lage psoralen, noe som kan forklare hvorfor veien har utviklet seg flere ganger.2 Produktet er farlig for sin egen skaper: psoralen inaktiverer ett av plantens egne enzymer tidlig i veien. Rute og persille, som lager furanokumariner, bærer versjoner av enzymet som er vanskeligere å slå ut.21

Genomet til Sosnowsky-bjørnekjeks, sekvensert i 2023, inneholder 55 106 gener, mot de 25 000–35 000 som er typisk for planter. Overskuddet kommer ikke fra en fordobling av hele genomet, men fra gjentatt duplisering av enkeltgener.22 Genomet bærer kandidatgener for hvert trinn i furanokumarinveien, flere av dem i to eller tre kopier.8

Fotokjemi

Fig. 3 Kryssbinding

Hvordan en lineær furanokumarin kryssbinder DNA. En vinklet stopper ved det andre panelet.

En furanokumarin i mørket gjør ingenting. Fordi den er flat, glir den inn mellom de stablede baseparene i DNA. Når den absorberer et foton ultrafiolett A, reagerer den, gjennom sin eksiterte triplettilstand, med et nærliggende tymin, og danner en fireleddet ring mellom en av sine dobbeltbindinger og tyminets.23 Reaksjonen er rask: hos ett psoralen studert i detalj er den fullført i løpet av om lag 50 mikrosekunder.24

Et lineært molekyl som har bundet seg med furanenden, kan absorbere et andre foton og binde seg med pyronenden til et tymin på den motsatte tråden, og slik binde sammen de to trådene i heliksen.2523 Slike kryssbindinger mellom trådene blokkerer kopieringen av DNA. Det foretrukne stedet er et tymin etterfulgt av et adenin, 5′-TpA, og strekk med alternerende A og T er brennpunkter.2627

Vinklede furanokumariner binder seg én gang og stopper: den bøyde formen tillater ikke en andre binding, og de danner bare monoaddukter.28 En innflytelsesrik oversiktsartikkel fra 1983 hevdet at de vinklede forbindelsene ikke kunne binde DNA i det hele tatt.3 Fotokjemisk arbeid viste at de gjør det, om enn bare én gang,28 og hudtester fra de samme årene bekreftet at angelicin, sphondin og pimpinellin er fototoksiske.29 Furanokumariner produserer også reaktivt oksygen i lys, som skader membraner; hvor mye dette bidrar til brannskaden, er omstridt.3031

Bølgelengdene som betyr noe, ligger i ultrafiolett A. For furanokumarinene i bjørnekjeks når hudreaksjonen sitt toppunkt ved 330–335 nm, i ultrafiolett A.32 Skaden viser seg 24 til 72 timer senere, etterfulgt av mørkfarging av huden.33 Blant stoffene isolert fra H. persicum var bergapten det mest fototoksiske.32

Medisin

Fotokjemoterapi

For mer enn 3 500 år siden behandlet healere i Egypt og India flekker med tapt hudfarge med frøene til Ammi majus og Psoralea corylifolia, tatt gjennom munnen og etterfulgt av sollys.3435 I 1948 rapporterte A. M. El Mofty i Egypt om behandling av vitiligo med renset xantotoksin og sollys.35 I 1974 ga en gruppe ved Harvard metoksalen gjennom munnen, etterfulgt av langbølget ultrafiolett lys, til pasienter med alvorlig psoriasis; hos 21 pasienter forsvant sykdommen fullstendig. De kalte metoden fotokjemoterapi, og den ble kjent som PUVA, psoralen pluss UVA.36

PUVA ble brukt på tusenvis av pasienter for psoriasis, kutant lymfom og mer enn seksten andre hudsykdommer, og ga opphav til ekstrakorporal fotoferese, der blodceller behandles utenfor kroppen.434

Kreft

Skaden som renser huden, forårsaker også kreft. Metoksalen med ultrafiolett A klassifiseres av Det internasjonale byrået for kreftforskning som kreftfremkallende for mennesker (gruppe 1); 5-metoksypsoralen er trolig kreftfremkallende (gruppe 2A); angelicin med UVA, som ikke danner kryssbindinger, kan ikke klassifiseres (gruppe 3).37 I en amerikansk kohort på 1 380 psoriasispasienter først behandlet i 1975–76, utviklet en firedel plateepitelkarsinomer i huden, 2 973 i alt, og risikoen steg bratt med antall behandlinger.38 Risikoen for melanom steg om lag femten år etter den første behandlingen, særlig hos pasienter som fikk 250 behandlinger eller flere.39

Grapefrukt

Grapefrukteffekten ble oppdaget ved en tilfeldighet. I 1989 fant en studie av alkohol og blodtrykksmedisinen felodipin, som ga alkoholen i grapefruktjuice, langt mer felodipin i blodet enn forventet.40 Med grapefruktjuice nådde felodipin blodet ved 284 prosent av nivået nådd med vann; appelsinjuice hadde ingen slik effekt.41

Årsaken er to furanokumariner i grapefrukten, bergamottin og 6′,7′-dihydroksybergamottin. De ødelegger enzymet CYP3A4 i tarmveggen, som ellers ville brutt ned en del av hver dose før den nådde blodet.4243 Enzymet slås ikke av, men ødelegges; tarmen må lage det på nytt.44 En grapefruktjuice som furanokumarinene var fjernet fra, påvirket ikke felodipin i det hele tatt.45 Mer enn 85 legemidler er kjent for eller forventet å interagere med grapefrukt.5

Økologi og evolusjon

Forsvar

Furanokumariner beskytter plantene som lager dem. I 1978 viste May Berenbaum at xantotoksin var giftig for en larve som spiser mange slags planter, og mindre giftig uten ultrafiolett lys, mens forløperen umbelliferon var ufarlig. Hun kalte plantens omdanning av det ene til det andre for biosyntetisk flukt.46 Stoffene lages også som svar på soppangrep, som fytoaleksiner.47 Forsvar har en pris: hos vill pastinakk koster et indusert kjemisk forsvar planten fotosyntese og vekst.48

Våpenkappløp

Spesialistene tok igjen forspranget. Den svarte svalestjertsommerfuglen, en sommerfugl fra skjermplantefamilien, skades knapt av xantotoksin, men angelicin reduserer veksten og fruktbarheten dens. Berenbaum og Paul Feeny foreslo i 1981 at de vinklede forbindelsene, funnet bare hos noen få avanserte grupper i familien, var et videre trinn, en opptrapping i et samevolusjonært våpenkappløp.49 Svalestjertens enzym for å bryte ned furanokumariner, CYP6B1, slås på av xantotoksin i maten dens,50 og ble senere funnet også å bryte ned angelicin.51

Møllen Depressaria radiella, som bare lever av pastinakk og bjørnekjeks, holder detoksifiseringsenzymene sine oppe selv når den sultes på protein, på bekostning av veksten sin.52 Hos vill pastinakk er motstand mot møllen arvelig, men genetiske begrensninger holder plantens respons i sjakk og fastholder de to i det forfatterne kalte en evolusjonær fastlåst stilling.53 Da møllen nådde Nord-Amerika på det nittende århundre, ble pastinakkene der, som hadde vokst opp uten den, mer giftige.54 Møllen lever også av kjempebjørnekjeks; i Nederland var møll oppdrettet på den mindre enn dem oppdrettet på den hjemlige bjørnekjeksen.55

Flere oppfinnelser

Fikentreet lager furanokumariner med enzymer ubeslektet med skjermplantefamiliens. Dets første forpliktede enzym utviklet seg fra en annen stamform, og marmesinsyntasen dets er en nylig oppfinnelse i sin egen slektslinje. Veien, ser det ut til, er blitt tilegnet uavhengig flere ganger.256 Innenfor skjermplantefamilien ser de vinklede forbindelsene ut til å ha utviklet seg etter de lineære.16

Se også

Footnotes

  1. Camm, E.; Buck, H. W. L.; Mitchell, J. C. (1976). “Phytophotodermatitis from Heracleum mantegazzianum”. Contact Dermatitis. 2 (2): 68–72. doi:10.1111/j.1600-0536.1976.tb02987.x. ↩ ↩2

  2. Munakata, R.; Kitajima, S.; Nuttens, A.; et al. (2020). “Convergent evolution of the UbiA prenyltransferase family underlies the independent acquisition of furanocoumarins in plants”. New Phytologist. 225 (5): 2166–2182. doi:10.1111/nph.16277. ↩ ↩2 ↩3 ↩4

  3. Berenbaum, M. (1983). “Coumarins and caterpillars: a case for coevolution”. Evolution. 37 (1): 163–179. doi:10.1111/j.1558-5646.1983.tb05524.x. ↩ ↩2 ↩3 ↩4 ↩5 ↩6

  4. Pathak, M. A.; Fitzpatrick, T. B. (1992). “The evolution of photochemotherapy with psoralens and UVA (PUVA): 2000 BC to 1992 AD”. Journal of Photochemistry and Photobiology B. 14 (1–2): 3–22. doi:10.1016/1011-1344(92)85080-E. ↩ ↩2

  5. Bailey, D. G.; Dresser, G.; Arnold, J. M. O. (2013). “Grapefruit–medication interactions: forbidden fruit or avoidable consequences?”. CMAJ. 185 (4): 309–316. doi:10.1503/cmaj.120951. ↩ ↩2

  6. PubChem. Compound records for psoralen (CID 6199), bergapten (CID 2355) and xanthotoxin (CID 4114). National Center for Biotechnology Information. Retrieved 26 September 2026. ↩

  7. Bruni, R.; Barreca, D.; Protti, M.; et al. (2019). “Botanical sources, chemistry, analysis, and biological activity of furanocoumarins of pharmaceutical interest”. Molecules. 24 (11): 2163. doi:10.3390/molecules24112163. ↩ ↩2

  8. Shtratnikova, V. Yu.; Bogdanov, V. P.; Schelkunov, M. I.; et al. (2025). “Furanocoumarins in two European species of Heracleum: transcriptomic and metabolomic study”. BMC Plant Biology. 25: 1091. doi:10.1186/s12870-025-07042-3. ↩ ↩2 ↩3 ↩4

  9. Gruľová, D.; Baranová, B.; Eliašová, A.; et al. (2024). “Does the invasive Heracleum mantegazzianum influence other species by allelopathy?”. Plants. 13 (10): 1333. doi:10.3390/plants13101333. ↩ ↩2

  10. Pira, E.; Romano, C.; Sulotto, F.; Pavan, I.; Monaco, E. (1989). “Heracleum mantegazzianum growth phases and furocoumarin content”. Contact Dermatitis. 21 (5): 300–303. doi:10.1111/j.1600-0536.1989.tb04747.x. ↩

  11. Rysiak, A.; Dresler, S.; Hanaka, A.; et al. (2021). “High temperature alters secondary metabolites and photosynthetic efficiency in Heracleum sosnowskyi”. International Journal of Molecular Sciences. 22 (9): 4756. doi:10.3390/ijms22094756. ↩

  12. Mishyna, M.; Laman, N.; Prokhorov, V.; Fujii, Y. (2015). “Angelicin as the principal allelochemical in Heracleum sosnowskyi fruit”. Natural Product Communications. 10 (5): 767–770. doi:10.1177/1934578X1501000517. ↩

  13. Weryszko-Chmielewska, E.; Chwil, M. (2017). “Localisation of furanocoumarins in the tissues and on the surface of shoots of Heracleum sosnowskyi”. Botany. 95 (11): 1057–1070. doi:10.1139/cjb-2017-0043. ↩

  14. Kavli, G.; Volden, G.; Midelfart, K.; Krokan, H.; Prytz, J. O.; Haugsbø, S. (1983). “In vivo and in vitro phototoxicity of different parts of Heracleum laciniatum”. Contact Dermatitis. 9 (4): 269–273. doi:10.1111/j.1600-0536.1983.tb04388.x. ↩

  15. Karamat, F.; Olry, A.; Munakata, R.; et al. (2014). “A coumarin-specific prenyltransferase catalyzes the crucial biosynthetic reaction for furanocoumarin formation in parsley”. The Plant Journal. 77 (4): 627–638. doi:10.1111/tpj.12409. ↩

  16. Munakata, R.; Olry, A.; Karamat, F.; et al. (2016). “Molecular evolution of parsnip (Pastinaca sativa) membrane-bound prenyltransferases for linear and/or angular furanocoumarin biosynthesis”. New Phytologist. 211 (1): 332–344. doi:10.1111/nph.13899. ↩ ↩2

  17. Larbat, R.; Kellner, S.; Specker, S.; et al. (2007). “Molecular cloning and functional characterization of psoralen synthase, the first committed monooxygenase of furanocoumarin biosynthesis”. Journal of Biological Chemistry. 282 (1): 542–554. doi:10.1074/jbc.M604762200. ↩

  18. Krieger, C.; Roselli, S.; Kellner-Thielmann, S.; et al. (2018). “The CYP71AZ P450 subfamily: a driving factor for the diversification of coumarin biosynthesis in apiaceous plants”. Frontiers in Plant Science. 9: 820. doi:10.3389/fpls.2018.00820. ↩

  19. Larbat, R.; Hehn, A.; Hans, J.; et al. (2009). “Isolation and functional characterization of CYP71AJ4 encoding for the first P450 monooxygenase of angular furanocoumarin biosynthesis”. Journal of Biological Chemistry. 284 (8): 4776–4785. doi:10.1074/jbc.M807351200. ↩

  20. Stanjek, V.; Boland, W. (1998). “Biosynthesis of angular furanocoumarins: mechanism and stereochemistry of the oxidative dealkylation of columbianetin to angelicin in Heracleum mantegazzianum (Apiaceae)”. Helvetica Chimica Acta. 81 (9): 1596–1607. doi:10.1002/(SICI)1522-2675(19980909)81:9<1596::AID-HLCA1596>3.0.CO;2-F. ↩

  21. Gravot, A.; Larbat, R.; Hehn, A.; et al. (2004). “Cinnamic acid 4-hydroxylase mechanism-based inactivation by psoralen derivatives: cloning and characterization of a C4H from a psoralen producing plant, Ruta graveolens, exhibiting low sensitivity to psoralen inactivation”. Archives of Biochemistry and Biophysics. 422 (1): 71–80. doi:10.1016/j.abb.2003.12.013. ↩

  22. Schelkunov, M. I.; Shtratnikova, V. Yu.; Klepikova, A. V.; et al. (2024). “The genome of the toxic invasive species Heracleum sosnowskyi carries an increased number of genes despite absence of recent whole-genome duplications”. The Plant Journal. 117 (2): 449–463. doi:10.1111/tpj.16500. ↩

  23. Diekmann, J.; Theves, I.; Thom, K. A.; Gilch, P. (2020). “Tracing the photoaddition of pharmaceutical psoralens to DNA”. Molecules. 25 (22): 5242. doi:10.3390/molecules25225242. ↩ ↩2

  24. Diekmann, J.; Gontcharov, J.; Fröbel, S.; et al. (2019). “The photoaddition of a psoralen to DNA proceeds via the triplet state”. Journal of the American Chemical Society. 141 (34): 13643–13653. doi:10.1021/jacs.9b06521. ↩

  25. Dall’Acqua, F.; Marciani, S.; Ciavatta, L.; Rodighiero, G. (1971). “Formation of inter-strand cross-linkings in the photoreactions between furocoumarins and DNA”. Zeitschrift für Naturforschung B. 26 (6): 561–569. doi:10.1515/znb-1971-0613. ↩

  26. Sage, E.; Moustacchi, E. (1987). “Sequence context effects on 8-methoxypsoralen photobinding to defined DNA fragments”. Biochemistry. 26 (12): 3307–3314. doi:10.1021/bi00386a010. ↩

  27. Boyer, V.; Moustacchi, E.; Sage, E. (1988). “Sequence specificity in photoreaction of various psoralen derivatives with DNA: role in biological activity”. Biochemistry. 27 (8): 3011–3018. doi:10.1021/bi00408a052. ↩

  28. Dall’Acqua, F.; Vedaldi, D.; Caffieri, S.; et al. (1984). “Chemical basis of the photosensitizing activity of angelicins”. National Cancer Institute Monographs. 66: 55–60. PMID 6531039. ↩ ↩2

  29. Kavli, G.; Midelfart, K.; Raa, J.; Volden, G. (1983). “Phototoxicity from furocoumarins (psoralens) of Heracleum laciniatum in a patient with vitiligo: action spectrum studies on bergapten, pimpinellin, angelicin and sphondin”. Contact Dermatitis. 9 (5): 364–366. doi:10.1111/j.1600-0536.1983.tb04429.x. ↩

  30. Pathak, M. A.; Joshi, P. C. (1984). “Production of active oxygen species (¹O₂ and O₂•⁻) by psoralens and ultraviolet radiation (320–400 nm)”. Biochimica et Biophysica Acta. 798 (1): 115–126. doi:10.1016/0304-4165(84)90018-7. ↩

  31. Sage, E.; Le Doan, T.; Boyer, V.; et al. (1989). “Oxidative DNA damage photo-induced by 3-carbethoxypsoralen and other furocoumarins”. Journal of Molecular Biology. 209 (2): 297–314. doi:10.1016/0022-2836(89)90278-7. ↩

  32. Kavli, G.; Raa, J.; Johnson, B. E.; Volden, G.; Haugsbø, S. (1983). “Furocoumarins of Heracleum laciniatum: isolation, phototoxicity, absorption and action spectra studies”. Contact Dermatitis. 9 (4): 257–262. doi:10.1111/j.1600-0536.1983.tb04386.x. ↩ ↩2

  33. Kavli, G.; Volden, G. (1984). “Phytophotodermatitis”. Photodermatology. 1 (2): 65–75. PMID 6397734. ↩

  34. Hönigsmann, H. (2013). “History of phototherapy in dermatology”. Photochemical & Photobiological Sciences. 12 (1): 16–21. doi:10.1039/c2pp25120e. ↩ ↩2

  35. Hamblin, M. R.; Abrahamse, H. (2020). “Oxygen-independent antimicrobial photoinactivation: type III photochemical mechanism?”. Antibiotics. 9 (2): 53. doi:10.3390/antibiotics9020053. ↩ ↩2

  36. Parrish, J. A.; Fitzpatrick, T. B.; Tanenbaum, L.; Pathak, M. A. (1974). “Photochemotherapy of psoriasis with oral methoxsalen and longwave ultraviolet light”. New England Journal of Medicine. 291 (23): 1207–1211. doi:10.1056/NEJM197412052912301. ↩

  37. International Agency for Research on Cancer. “Agents classified by the IARC Monographs”. Retrieved 26 September 2026. ↩

  38. Stern, R. S.; PUVA Follow-Up Study (2012). “The risk of squamous cell and basal cell cancer associated with psoralen and ultraviolet A therapy: a 30-year prospective study”. Journal of the American Academy of Dermatology. 66 (4): 553–562. doi:10.1016/j.jaad.2011.04.004. ↩

  39. Stern, R. S.; Nichols, K. T.; Väkevä, L. H. (1997). “Malignant melanoma in patients treated for psoriasis with methoxsalen (psoralen) and ultraviolet A radiation (PUVA)”. New England Journal of Medicine. 336 (15): 1041–1045. doi:10.1056/NEJM199704103361501. ↩

  40. Bailey, D. G.; Spence, J. D.; Edgar, B.; Bayliff, C. D.; Arnold, J. M. (1989). “Ethanol enhances the hemodynamic effects of felodipine”. Clinical and Investigative Medicine. 12 (6): 357–362. PMID 2612087. ↩

  41. Bailey, D. G.; Spence, J. D.; Munoz, C.; Arnold, J. M. O. (1991). “Interaction of citrus juices with felodipine and nifedipine”. The Lancet. 337 (8736): 268–269. doi:10.1016/0140-6736(91)90872-M. ↩

  42. He, K.; Iyer, K. R.; Hayes, R. N.; et al. (1998). “Inactivation of cytochrome P450 3A4 by bergamottin, a component of grapefruit juice”. Chemical Research in Toxicology. 11 (4): 252–259. doi:10.1021/tx970192k. ↩

  43. Schmiedlin-Ren, P.; Edwards, D. J.; Fitzsimmons, M. E.; et al. (1997). “Mechanisms of enhanced oral availability of CYP3A4 substrates by grapefruit constituents”. Drug Metabolism and Disposition. 25 (11): 1228–1233. PMID 9351897. ↩

  44. Lown, K. S.; Bailey, D. G.; Fontana, R. J.; et al. (1997). “Grapefruit juice increases felodipine oral availability in humans by decreasing intestinal CYP3A protein expression”. Journal of Clinical Investigation. 99 (10): 2545–2553. doi:10.1172/JCI119439. ↩

  45. Paine, M. F.; Widmer, W. W.; Hart, H. L.; et al. (2006). “A furanocoumarin-free grapefruit juice establishes furanocoumarins as the mediators of the grapefruit juice–felodipine interaction”. American Journal of Clinical Nutrition. 83 (5): 1097–1105. doi:10.1093/ajcn/83.5.1097. ↩

  46. Berenbaum, M. (1978). “Toxicity of a furanocoumarin to armyworms: a case of biosynthetic escape from insect herbivores”. Science. 201 (4355): 532–534. doi:10.1126/science.201.4355.532. ↩

  47. Tietjen, K. G.; Hunkler, D.; Matern, U. (1983). “Differential response of cultured parsley cells to elicitors from two non-pathogenic strains of fungi. 1. Identification of induced products as coumarin derivatives”. European Journal of Biochemistry. 131 (2): 401–407. doi:10.1111/j.1432-1033.1983.tb07277.x. ↩

  48. Zangerl, A. R.; Arntz, A. M.; Berenbaum, M. R. (1997). “Physiological price of an induced chemical defense: photosynthesis, respiration, biosynthesis, and growth”. Oecologia. 109 (3): 433–441. doi:10.1007/s004420050103. ↩

  49. Berenbaum, M.; Feeny, P. (1981). “Toxicity of angular furanocoumarins to swallowtail butterflies: escalation in a coevolutionary arms race?”. Science. 212 (4497): 927–929. doi:10.1126/science.212.4497.927. ↩

  50. Cohen, M. B.; Schuler, M. A.; Berenbaum, M. R. (1992). “A host-inducible cytochrome P-450 from a host-specific caterpillar: molecular cloning and evolution”. Proceedings of the National Academy of Sciences. 89 (22): 10920–10924. doi:10.1073/pnas.89.22.10920. ↩

  51. Wen, Z.; Pan, L.; Berenbaum, M. R.; Schuler, M. A. (2003). “Metabolism of linear and angular furanocoumarins by Papilio polyxenes CYP6B1 co-expressed with NADPH cytochrome P450 reductase”. Insect Biochemistry and Molecular Biology. 33 (9): 937–947. doi:10.1016/S0965-1748(03)00100-0. ↩

  52. Berenbaum, M. R.; Zangerl, A. R. (1994). “Costs of inducible defense: protein limitation, growth, and detoxification in parsnip webworms”. Ecology. 75 (8): 2311–2317. doi:10.2307/1940886. ↩

  53. Berenbaum, M. R.; Zangerl, A. R.; Nitao, J. K. (1986). “Constraints on chemical coevolution: wild parsnips and the parsnip webworm”. Evolution. 40 (6): 1215–1228. doi:10.1111/j.1558-5646.1986.tb05746.x. ↩

  54. Zangerl, A. R.; Berenbaum, M. R. (2005). “Increase in toxicity of an invasive weed after reassociation with its coevolved herbivore”. Proceedings of the National Academy of Sciences. 102 (43): 15529–15532. doi:10.1073/pnas.0507805102. ↩

  55. Harvey, J. A.; Ode, P. J.; Gols, R. (2020). “Population- and species-based variation of webworm–parasitoid interactions in hogweeds (Heracleum spp.) in the Netherlands”. Environmental Entomology. 49 (4): 924–930. doi:10.1093/ee/nvaa052. ↩

  56. Villard, C.; Munakata, R.; Kitajima, S.; et al. (2021). “A new P450 involved in the furanocoumarin pathway underlies a recent case of convergent evolution”. New Phytologist. 231 (5): 1923–1939. doi:10.1111/nph.17458. ↩

Denne artikkelen er en oversettelse av den engelske artikkelen, revisjon 1848.

Kategorier

Vis kilde for Furanokumarin

Redigering er satt på pause i frøsettingssesongen. Du kan se og kopiere kilden til denne siden.

På andre språk

Hogweed.org holdes i fellesskap på 17 språk. Hver utgave er oversatt fra den engelske.

English Furanocoumarin
Deutsch Furocumarine
Français Furocoumarine
Español Furanocumarina
Italiano Furanocumarina
Português Furanocumarina
Polski Furanokumaryna
Nederlands Furanocoumarine
Română Furanocumarine
Ελληνικά Φουρανοκουμαρίνη
Čeština Furanokumarin
Svenska Furanokumarin
Magyar Furanokumarin
Dansk Furanocumarin
Suomi Furanokumariini
Norsk bokmål Furanokumarin
Русский Фурокумарины