Art. 0004 Rev. 1867
Frøbank
Fra Hogweed.org, encyklopedien som eies i fellesskap
Denne artikkelen handler om reserven av frø i jorda. For finansinstitusjoner, se Bank. For anlegg som lagrer frø med hensikt, se Frøhvelv.
En frøbank i jord er den naturlige reserven av levende frø i jorda i et område. Frø som ikke spirer med en gang, kan overleve i måneder eller år, slik at en plantebestand ikke bare består av de plantene som kan sees, men av et langt større antall som ikke kan det. Frøbanken erstatter planter som dør eller fjernes, og lar en bestand komme seg igjen etter forstyrrelse.1
For en fremmed art er det som regel frøbanken, ikke den synlige bestanden, som avgjør hvor lenge bekjempelsen må vare. Kjempebjørnekjeks er et klart tilfelle: plantene er lette å finne og drepe, men frøene, som ligger usynlig i jordas øverste lag, fortsetter å gi nye planter i årevis etter at den siste morplanten er borte.2
Dynamikk
En frøbank har ett innskudd og flere uttak. Innskuddet er frøregnet: frøet som faller over et område hvert år. Uttakene er spiring, som gjør frø til planter; død fra alder, forråtnelse og sopp; og predasjon fra dyr. Der innskuddet er stort og uttakene trege, hoper reserven seg opp fra ett år til det neste.
I denne forstand fungerer frøbanken som bestandens reservearmé: i ethvert øyeblikk er de fleste av dens medlemmer ute av syne, og venter på at en plass i bestanden skal bli ledig. Å fjerne plantene uten å røre reserven frigjør bare disse plassene.
Hos kjempebjørnekjeks
år spiredyktig frø per m² 0 ████████████████████████████████████████ 3 760 1 ███▌ 331 2 █ 102 3 ▍ 45 4 ▎ 24 5 ▏ 13 6 7.1 7 3.8 8 2.0 9 1.1 10 0.60
Kjempebjørnekjeks slipper i gjennomsnitt om lag 20 000 frø per plante,3 som for det meste faller innenfor noen få meter fra morplanten. Nesten hele frøbanken — 95 prosent — ligger i de øverste 5 cm av jorda. Under etablerte bestander ble tettheten av levende frø funnet å falle fra om lag 3 760 per kvadratmeter om høsten, rett etter frøfallet, til 192 per kvadratmeter innen sommeren etter, ettersom de fleste frø spirte eller døde.1
Det som blir igjen, avtar jevnt. I frø begravd på ti lokaliteter i Tsjekkia var 8,8 prosent fortsatt levedyktige etter ett år, 2,7 prosent etter to og 1,2 prosent etter tre;4 etter fem år 0,4 prosent, og etter sju 0,1 prosent.2 Tendensen til at den levedyktige andelen faller, er godt dokumentert; at den blir fullstendig uttømt, observeres sjelden. Den siste andelen er den som teller. Selv 0,1 prosent av de 20 000 frøene til én enkelt plante er omkring tjue frø, nok til å starte invasjonen på nytt.2
Femtenårsmyten
Mange veiledninger hevder at bjørnekjeksfrø kan overleve i jorda i femten år. Tallet går tilbake til et svensk konferansepaper fra 1989, som bare sa at enkelte data tydet på at spiredyktigheten «kunne strekke seg opp til femten år», uten å si om frøet hadde vært nedgravd eller lagret tørt. Videreført fra én oversiktsartikkel til den neste, ble antagelsen til en etablert sannhet; forskerne som sporet den tilbake, kalte den en vandrehistorie.5 Frø lagret tørt mister faktisk nesten all sin spiredyktighet i løpet av om lag tre år.4
Den praktiske konklusjonen er likevel uendret. Et sted må holdes fritt for frøsettende planter i minst fem år etter at den siste planten er fjernet, og overvåkes lenger enn det.62
Uttømming
En frøbank kan bare tømmes ved å stanse alt nytt innskudd i flere år på rad, mens spirene som fortsetter å dukke opp, ødelegges før de kan blomstre. Ethvert avbrudd — én eneste plante som får sette frø — gjenoppretter reserven til nivået fra flere år tidligere, slik figuren viser. Programmer bedømmes derfor ikke etter antall planter fjernet, men etter antall år uten frøsetting.
Se også
Footnotes
-
Krinke, L.; Moravcová, L.; Pyšek, P.; Jarošík, V.; Pergl, J.; Perglová, I. (2005). “Seed bank of an invasive alien, Heracleum mantegazzianum, and its seasonal dynamics”. Seed Science Research. 15 (3): 239–248. ↩ ↩2
-
Moravcová, L.; Pyšek, P.; Krinke, L.; Müllerová, J.; Perglová, I.; Pergl, J. (2018). “Long-term survival in soil of seed of the invasive herbaceous plant Heracleum mantegazzianum”. Preslia. 90 (3): 225–234. ↩ ↩2 ↩3 ↩4
-
Perglová, I.; Pergl, J.; Pyšek, P. (2006). “Flowering phenology and reproductive effort of the invasive alien plant Heracleum mantegazzianum”. Preslia. 78: 265–285. ↩
-
Moravcová, L.; Pyšek, P.; Pergl, J.; Perglová, I.; Jarošík, V. (2006). “Seasonal pattern of germination and seed longevity in the invasive species Heracleum mantegazzianum”. Preslia. 78: 287–301. ↩ ↩2
-
Moravcová, L.; Pyšek, P.; Krinke, L.; Pergl, J.; Perglová, I.; Thompson, K. (2007). “Seed germination, dispersal and seed bank in Heracleum mantegazzianum”. In Pyšek, P.; et al. (eds.). Ecology and Management of Giant Hogweed. Wallingford: CAB International. pp. 74–91. doi:10.1079/9781845932060.0074. ↩
-
Nielsen, C.; Ravn, H. P.; Nentwig, W.; Wade, M., eds. (2005). The Giant Hogweed Best Practice Manual: Guidelines for the management and control of an invasive weed in Europe. Hørsholm: Forest & Landscape Denmark. ISBN 87-7903-209-5. ↩
Denne artikkelen er en oversettelse av den engelske artikkelen, revisjon 1867.