Hydra-effekten

Denne artikkelen handler om det økologiske fenomenet. For skapningen fra gresk mytologi, se Den lerneiske hydra.

Hydra-effekten er paradokset i populasjonsøkologien der en økning i dødsraten blant individer fører til en økning i bestandens størrelse. Den er oppkalt etter den lerneiske hydraen fra gresk mytologi, som fikk to hoder for hvert ett Herakles kuttet av.¹

Effekten oppstår når fjerning av individer letter konkurransen for de overlevende, eller frigjør vekst som ble holdt tilbake, slik at bestanden kompenserer for tapene sine — og mer enn det. Ideen har en lang historie i bestandsteorien, som har identifisert flere mekanismer som kan gi opphav til den.¹ Den har praktisk betydning overalt der bestander høstes eller bekjempes, fordi et tiltak ment for å redusere en bestand, om det brukes feil, kan gjøre den større.

Hos kjempebjørnekjeks

     .:*:*:*:*:.                                        .:*:*:.
      \\\ | ///                        .:*:*:.            \|/
        \\|//                            \|/               /      .:*:*:.
         \|/                              \               /         \|/
          |                                \              /         _/
          |           decapitation           \       _x_ /         /
          |           ------------>           \       |  /       _/
          |                                     \     | /      _/
          |           mowing, strimming          \    | /    _/
          |           or cutting the              \   |/   _/
          |           flower head                   \ |   /
          |                                          \| _/
          |                                           |/
          |                                           |
        /|\                                          /|\

    before: one head                      after: three, from the side buds

Kjempebjørnekjeks viser kompensasjonen effekten hviler på, på to nivåer.

Enkeltplanten. Å kutte av endeskjermen fjerner kilden til apikaldominans; knopper lenger nede på stengelen vokser ut og gir flere mindre skjermer i dens sted. Da bare endeskjermen ble fjernet ved toppblomstring, falt plantens totale frøproduksjon ikke i det hele tatt.² Da hver eneste skjerm ble fjernet, regenererte nesten halvparten av plantene og satte frø igjen samme sesong.³ Fordi den er monokarp, dør en plante som har begynt å blomstre, ved sesongens slutt uansett hva som gjøres med den;⁴ kutting avgjør bare hvor mye frø den etterlater seg.

Bestanden. Før de blomstrer, utsetter planter som mister bladene sine år etter år, blomstringen og lever lenger: på beitet mark var medianalderen ved blomstring fem år, mot tre år på uforvaltet mark.⁵ En bestand som holdes nede uten å bli rotet opp, beholder derfor sine planter, og sitt frø, i reserve. Hvorvidt regelmessig slått faktisk gjør en bestand større, slik en ekte hydra-effekt ville kreve, er ikke målt.^{[kilde mangler]} Tiltaket som oftest settes inn mot planten, er i beste fall det som bevarer den.

Å unngå effekten

Hydra-effekten oppstår bare der bekjempelsen er delvis: der hodet fjernes, men kroppen blir stående. Den oppstår ikke når roten ødelegges. I myten beseiret Herakles hydraen først da hans følgesvenn Iolaos brente hver hals etter hvert som hodet ble kuttet, slik at ingenting kunne vokse tilbake, og det ene udødelige hodet ble begravd under en stein. Det moderne motstykket er rotkutting.

Se også

• Bekjempelse av kjempebjørnekjeks
• Apikaldominans
• Frøbank