Hogweed.org Encyklopedien alle kan luke i

Art. 0002 Rev. 1871 Fare: fototoksisk

Bekjempelse av kjempebjørnekjeks

Fra Hogweed.org, encyklopedien som eies i fellesskap

Innhold
  1. Hva må gjøres
  2. Sikkerhet
  3. Metoder
  4. Koordinert bekjempelse
  5. Etter bekjempelsen
  6. Vanlige feil
  7. Se også
  8. Referanser

For selve planten, se Kjempebjørnekjeks. For brannskadene den forårsaker, se Fytofotodermatitt.

Denne artikkelen gir bare generell veiledning. Før du arbeider på et sted, sjekk lokale forskrifter for plantevernmidler, avfall og arbeid nær vann, og les sikkerhets-avsnittet i sin helhet.

Bekjempelse av kjempebjørnekjeks omfatter metodene som brukes for å fjerne invaderende Heracleum-arter fra land og hindre at de vender tilbake. Fordi planten vokser tilbake fra roten og fra en frøbank som overlever hvert enkelt individ, måles bekjempelsen i år, ikke i sesonger.1

De fleste mislykkede programmer deler tre trekk. De behandler den synlige planten fremfor roten; de stanser før frøbanken er tømt; og de er begrenset til enkelteiendommer mens landet rundt dem forblir angrepet. Metodene som virker, er til sammenligning enkle: de er bare arbeidskrevende.

Botanikerne har hittil bare beskrevet bjørnekjeksen på forskjellige måter; poenget er å fjerne den.

— Ellevte resolusjon fra Feuerbach Road kolonihageforening, 1845

Hva må gjøres

Erfaring fra programmer over hele Europa kan koke ned til tre prinsipper.12

  1. Behandle roten. Alt som lar kronen leve videre, er vedlikehold, ikke bekjempelse. Metoder som ødelegger roten — å kutte den under kronen, grave den opp, eller drepe den med et systemisk plantevernmiddel — kalles med rette radikale, fra latin radix, «rot».
  2. Tøm frøbanken. Frø overlever i jorda i flere år. Behandlingen må fortsette, hver sesong, til ingen spirer har dukket opp på flere år på rad. Én eneste plante som får sette frø, gjenoppretter reserven.
  3. Handle over hele nedbørfeltet. Frø reiser nedstrøms og langs veier. Bekjempelse på én eiendom kan ikke lykkes så lenge landet oppstrøms forblir angrepet; den må planlegges for hele nedbørfeltet, med hver eneste grunneier med på laget.

Sikkerhet

Fig. 1 Verneutstyr

Minimum verneutstyr for arbeid blant bjørnekjeks. Ingen del av huden bør være bar.

Sevjen gir alvorlige brannskader når hud som er utsatt for den, senere treffes av sol (se fytofotodermatitt). Alt arbeid bør derfor utføres i fullt verneutstyr:13

  • Vanntette klær av syntetisk materiale. Bomull og lin suger opp sevjen og holder den mot huden.
  • Lange hansker, med mansjettene over ermene, og gummistøvler, med buksene utenpå.
  • Øyevern: visir eller vernebriller. Sevje i øynene er en medisinsk nødsituasjon.
  • Ingen krattryddere eller buskryddere. De kaster sevje og planterester over brukeren, en fare først beskrevet som «strimmer rash» (krattrydderutslett).4

Arbeid er tryggest i gråvær eller mot kvelden, selv om ultrafiolett lys er til stede selv på overskyede dager.3 Verneutstyr bør tas av forsiktig og vaskes, og verktøy rengjøres, før man forlater stedet. Ingen bør arbeide alene.

Hvis sevje kommer i kontakt med huden, vask den av med en gang med såpe og kaldt vann, dekk til området og hold det borte fra sollys i minst 48 timer, og søk medisinsk hjelp. Se førstehjelp.

Metoder

Sammendrag av bekjempelsesmetoder
MetodeDreper rotStanser frøsettingInnsatsMerknader
RotkuttingjajahøyPermanent for hver plante som kuttes. Best om våren.
Systemisk plantevernmiddeljajamiddelsBegrenset nær vann; gjentatte behandlinger.
BeitinglangsomtjalavSau eller storfe, hver sesong i flere år.
Fjerning av skjermerneidelvismiddelsTidspunktet er avgjørende; plantene vokser tilbake.
SlåttneidelvislavForlenger plantens levetid.
BrenningneineilavAnbefales ikke.

Rotkutting

Fig. 2 Rotkutting

Rotkutting. Pælerota kappes med en skjerpet spade minst 10 cm under jordoverflaten, og kronen løftes ut. Ingenting vokser tilbake fra roten som blir igjen.

Pælerota kuttes med en skjerpet spade minst 10 cm under jordoverflaten — opptil 25 cm der jord har bygget seg opp rundt planten — og kronen løftes ut og legges til tørk, eller fjernes fra stedet.1 Dybden har betydning: i forsøk drepte kutt 15 cm under bakken plantene, mens kutt ved 5 cm eller ved overflaten lot dem vokse tilbake fra knopper på det som ble igjen.5 Arbeidet gjøres best tidlig om våren, når rosettene er små og lette å finne, og gjentas midtsommers for planter som ble oversett.1 Det er den eneste mekaniske metoden som dreper planten fullstendig, og den mest økonomiske for små og middels store bestander.

Plantevernmidler

Systemiske plantevernmidler som glyfosat, påført bladene om våren mens plantene er små, føres ned i roten og dreper den. Flere behandlinger over mer enn én sesong er som regel nødvendig, og spirer vil fortsette å dukke opp til frøbanken er tømt. Bruk nær vann er begrenset i de fleste land og kan kreve tillatelse.

Beiting

Beitedyr spiser de unge bladene, forhindrer blomstring og tømmer gradvis roten. Mest erfaring finnes med sau; storfe finner også planten smakelig.1 Best Practice Manual anbefaler 20–30 sauer per hektar om våren og 5–10 fra slutten av juni, og mørkpigmenterte raser, som er mindre følsomme for sevjen.1 Beiting må fortsette hver sesong i flere år. I Danmark ga et sted beitet av sau ikke frø på sju år, hvorpå ingen levedyktige frø var igjen i jorda.6 Griser, som skader røttene, er også blitt foreslått,7 men de krever tilsyn.[kilde mangler]

Fjerning av skjermer

Fig. 3 Apikaldominans

Dekapitering frigjør sideknoppene fra apikaldominans. Planten svarer på tapet av ett hode med flere.

Å kutte av blomsterhodene hindrer frøsetting for én sesong hvis, og bare hvis, det gjøres til rett tid: mellom toppblomstring og den første fruktdannelsen, som regel i juni eller juli.8 Å fjerne bare endeskjermen oppnår ingenting, siden resten av planten tar igjen tapet; se Skjerm § Fjerning av endeskjermen. Kuttes det for tidlig, vokser planten tilbake og blomstrer igjen; kuttes det for sent, har frøet allerede dannet seg. Kuttede hoder må posesettes og destrueres på stedet eller fjernes: skjermer kuttet på tidlig fruktstadium og etterlatt på bakken, modnet likevel nesten en femtedel av sitt normale frø.8 I én feltstudie vokste nesten halvparten av alle behandlede planter tilbake og satte frø fra nye, mindre skjermer.8 Stedene må oppsøkes på nytt senere i sesongen.

Slått og krattrydding

Slått er den mest brukte bekjempelsesmetoden og den minst effektive. Den fjerner bladene og blomsterstenglene, men planten vokser tilbake fra knopper på kronen. Tidspunktet avgjør hvor mye frø som reddes: planter kuttet ved bakken ved toppblomstring setter bare 3–4 prosent av frøet til ukuttede planter, de som kuttes idet blomsterstengelen dukker opp, 12–15 prosent, og de som kuttes tidlig om våren, om lag halvparten.5 En plante som har begynt å blomstre, dør ved sesongens slutt uansett hva som gjøres med den, men den rekker ofte å blomstre igjen før den gjør det.5 Rosetter som gjentatte ganger beites, utsetter derimot blomstringen i årevis: på beitemark var medianalderen ved blomstring fem år, mot tre år på uforvaltet mark.9 Slått to eller tre ganger i sesongen over mange år kan til slutt tømme roten,2 men i praksis blir slåtte bestander vedlikeholdt, ikke fjernet (se hydra-effekten). Ett skritt fram, to skritt tilbake.

Slått er nyttig for ett eneste formål: å hindre store bestander fra å sette frø mens radikale metoder organiseres.

Brenning

Å brenne stående planter når ikke roten og anbefales ikke. Fjernede fruktstander kan destrueres ved brenning der lokale regler tillater det; plantemateriale som bærer frø, må aldri komposteres.1

En eneste gnist kan sette prærien i brann.

— Brannsikkerhetsvarsel, distriktets dugnadslag

Biologisk bekjempelse

Ingen biologisk bekjempelsesagent er tilgjengelig. Et søk i plantens naturlige utbredelsesområde i Kaukasus mellom 2002 og 2005 fant ingen naturlig fiende spesifikk nok til å settes ut trygt.10 Se Hypotesen om fiendefrihet § Søket etter biologisk bekjempelse.

Koordinert bekjempelse

Bjørnekjeks respekterer ikke eiendomsgrenser. Frøregnet lander for det meste innenfor noen få meter fra morplanten, men flom fører frø kilometervis nedstrøms,11 og mennesker flytter det langs veier og jernbaner i jord, på maskiner og i avkuttede blomsterhoder. En grunneier som rydder ett jorde mens landet oppstrøms forblir angrepet, vil rydde det igjen året etter, og hvert år deretter.

Av denne grunn planlegges bekjempelsen for hele nedbørfeltet, med start øverst i elva og arbeid nedover, der hver eneste grunneier langs den deltar.1 Den interaktive modellen nedenfor illustrerer prinsippet.

Fig. 4 Interaktiv modell · 15 sesonger
Metode
Omfang
Year 0 · plants in spring 93 · in your plot 26 · seed bank 61,967
Velg en metode og et omfang, og kjør modellen. Y flowering o rosette , seedling x died after seeding . grass ~ river : boundary A simplified model: the proportions are illustrative, the direction of the results is not.

Rapportering

Observasjoner av kjempebjørnekjeks bør meldes til lokale myndigheter eller nasjonale registreringsordninger, med et fotografi, en note om plantens størrelse og en posisjon. Observatører bør ikke forsøke fjerning uten verneutstyr.

Etter bekjempelsen

Ryddet mark forblir ikke tom. Når en dominerende art fjernes, går samfunnet gjennom en periode der den gamle bestanden dør og den nye vegetasjonen ennå ikke kan etablere seg; i dette interregnum dukker det opp et mangfold av opportunistiske ugress. Å så en blanding av hjemlige gress og viltvoksende blomster rett etter rydding forkorter denne perioden og nekter bar jord til bjørnekjeksspirer. La hundre blomster blomstre.

Ryddede steder må overvåkes hver sesong. Spirer fortsetter å dukke opp i flere år, i avtagende antall, ettersom frøbanken tømmes; de siste få er de viktigste.12

Vanlige feil

FeilResultat
Å behandle den synlige plantenKronen overlever og planten kommer tilbake, ofte med flere hoder.
Å stoppe etter én ren sesongFrøbanken erstatter bestanden i løpet av ett eller to år.
Å bare rydde egen grunnFrø fra oppstrøms og fra naboer rekoloniserer den.
Å la kuttede hoder ligge igjen på bakkenFrøet modnes likevel.
Å bruke en krattrydderSevje sprøytes over brukeren.
Å vente på at bestanden skal dø ut av seg selvHver plante dør riktignok etter blomstring — men først etter å ha erstattet seg selv mange tusen ganger.

Se også

Footnotes

  1. Nielsen, C.; Ravn, H. P.; Nentwig, W.; Wade, M., eds. (2005). The Giant Hogweed Best Practice Manual: Guidelines for the management and control of an invasive weed in Europe. Hørsholm: Forest & Landscape Denmark. ISBN 87-7903-209-5. ↩ ↩2 ↩3 ↩4 ↩5 ↩6 ↩7 ↩8 ↩9

  2. Caffrey, J. M. (1999). “Phenology and long-term control of Heracleum mantegazzianum”. Hydrobiologia. 415: 223–228. ↩ ↩2

  3. New York State Department of Environmental Conservation. “Giant Hogweed”. Retrieved 26 September 2026. ↩ ↩2

  4. Freeman, K.; Hubbard, H. C.; Warin, A. P. (1984). “Strimmer rash”. Contact Dermatitis. 10 (2): 117–118. doi:10.1111/j.1600-0536.1984.tb00357.x. ↩

  5. Pyšek, P.; Perglová, I.; Krinke, L.; Jarošík, V.; Pergl, J.; Moravcová, L. (2007). “Regeneration ability of Heracleum mantegazzianum and implications for control”. In Pyšek, P.; et al. (eds.). Ecology and Management of Giant Hogweed. Wallingford: CAB International. pp. 112–125. doi:10.1079/9781845932060.0112. ↩ ↩2 ↩3

  6. Moravcová, L.; Pyšek, P.; Pergl, J.; Perglová, I.; Jarošík, V. (2006). “Seasonal pattern of germination and seed longevity in the invasive species Heracleum mantegazzianum”. Preslia. 78: 287–301. ↩

  7. RAPID LIFE project (2018). Good practice management: giant hogweed. Invasive Species Ireland. ↩

  8. Pyšek, P.; Krinke, L.; Jarošík, V.; Perglová, I.; Pergl, J.; Moravcová, L. (2007). “Timing and extent of tissue removal affect reproduction characteristics of an invasive species Heracleum mantegazzianum”. Biological Invasions. 9 (3): 335–351. doi:10.1007/s10530-006-9038-0. ↩ ↩2 ↩3

  9. Pergl, J.; Perglová, I.; Pyšek, P.; Dietz, H. (2006). “Population age structure and reproductive behavior of the monocarpic perennial Heracleum mantegazzianum (Apiaceae) in its native and invaded distribution ranges”. American Journal of Botany. 93 (7): 1018–1028. doi:10.3732/ajb.93.7.1018. ↩

  10. European Commission, CORDIS. “Searching for effective biological control enemies for the giant hogweed”. Retrieved 26 September 2026. ↩

  11. Trottier, N.; Groeneveld, E.; Lavoie, C. (2017). “Giant hogweed at its northern distribution limit in North America: experiments for a better understanding of its dispersal dynamics along rivers”. River Research and Applications. 33 (7): 1098–1106. doi:10.1002/rra.3149. ↩

  12. Moravcová, L.; Pyšek, P.; Krinke, L.; Müllerová, J.; Perglová, I.; Pergl, J. (2018). “Long-term survival in soil of seed of the invasive herbaceous plant Heracleum mantegazzianum”. Preslia. 90 (3): 225–234. ↩

Denne artikkelen er en oversettelse av den engelske artikkelen, revisjon 1871.

Kategorier

Vis kilde for Bekjempelse av kjempebjørnekjeks

Redigering er satt på pause i frøsettingssesongen. Du kan se og kopiere kilden til denne siden.

På andre språk

Hogweed.org holdes i fellesskap på 17 språk. Hver utgave er oversatt fra den engelske.

English Control of giant hogweed
Deutsch Bekämpfung des Riesen-Bärenklaus
Français Lutte contre la berce du Caucase
Español Control del perejil gigante
Italiano Controllo del panace gigante
Português Controlo da branca-ursina-gigante
Polski Zwalczanie barszczu Mantegazziego
Nederlands Bestrijding van de reuzenberenklauw
Română Combaterea brâncii-ursului uriașe
Ελληνικά Καταπολέμηση του γιγάντιου ηρακλείου
Čeština Regulace bolševníku velkolepého
Svenska Bekämpning av jätteloka
Magyar A kaukázusi medvetalp elleni védekezés
Dansk Bekæmpelse af kæmpe-bjørneklo
Suomi Kaukasianjättiputken torjunta
Norsk bokmål Bekjempelse av kjempebjørnekjeks
Русский Борьба с гигантским борщевиком