Fra dagens utvalgte artikkel
Kjempebjørnekjeks er fellesbetegnelsen for flere høye, invaderende planter i slekten Heracleum, innført til Europa på 1800- og 1900-tallet som eksotiske prydplanter og, senere, som høytytende fôr. En moden plante kan bli opptil fem meter høy og slipper titusenvis av frø, de fleste fra den øverste skjermen. Sevjen er ufarlig i mørket, men gir brannskader på hud som senere utsettes for lys, og kutter man planten ned uten å fjerne roten, oppmuntres den bare til å komme tilbake med flere skudd. Bekjempelse som varer, angriper roten, fortsetter til frøbanken er tømt, og gjennomføres over hele nedbørfelt samtidig. (Hele artikkelen…)
Skjerm er en blomsterstand der blomsterstilkene springer ut fra ett punkt, som ribbeina i en paraply. På en kjempebjørnekjeks danner skjermene et hierarki på opptil fire ordener. Endeskjermen, én av omkring tjueåtte, åpner seg først og setter nesten halvparten av plantens frø, og de tyngste; skjermene av laveste orden setter nesten ingen og tjener som pollendonorer. Målt med Lorenz-kurven og Gini-koeffisienten, verktøy lånt fra økonomifaget, er ulikheten mellom skjermene på én plante større enn inntektsulikheten i noe land i de siste anslagene. Det ofte siterte tallet på 100 000 frø per plante viser seg å ha blitt talt fra blomster. (Hele artikkelen…)
Furanokumariner er plantestoffer som ikke gjør noe i mørket, men binder seg til DNA i ultrafiolett lys. De gjør at bjørnekjekssevje gir brannskader; de kurerte psoriasis i den første fotokjemoterapien, i 1974; og de står bak grapefrukteffekten, oppdaget ved en tilfeldighet i 1989, som endrer virkningen av mer enn 85 legemidler. Larver har utviklet enzymer for å bryte dem ned, og plantene har svart med nye, bøyde molekyler som enzymene håndterer dårligere: et våpenkappløp begge sider betaler for. (Hele artikkelen…)
Sosnowsky-bjørnekjeks er en kjempebjørnekjeks fra Kaukasus, plantet over hele Sovjetunionen fra 1947 som en høytytende silovekst; mellom 1962 og 1966 alene gikk 5 500 kg frø av de nye silovekstene ut til nærmere 1 500 gårder. Den ga brannskader til arbeiderne som håndterte den og forurenset melken til kyrne som spiste den. Dyrkingen stanset på 1980-tallet, og på 1990-tallet, da åkrene ble forlatt, spredte planten seg ute av kontroll. I 2012 ble sorten strøket fra det statlige sortsregisteret for å ha mistet sin økonomiske nytteverdi; siden 2015 har den offisielt vært et ugress. (Hele artikkelen…)
Frøbank er reserven av levende frø i jorda. Hos kjempebjørnekjeks ligger nesten alt i de øverste fem centimeterne, og den overlever enhver synlig plante: 8,8 prosent av begravd frø overlever ett år, 1,2 prosent tre år, og en tidels prosent sju. Selv det er omkring tjue frø fra én enkelt plante — nok til å begynne på nytt. Et program bedømmes ikke etter plantene det fjerner, men etter årene uten frøsetting. (Hele artikkelen…)
Hypotesen om fiendefrihet hevder at innvandrere trives fordi de lot fiendene sine bli hjemme. Testet på kjempebjørnekjeks tidlig på 2000-tallet, slo den stort sett feil: planten har ingen egne fiender noe sted, og nesten hver eneste kandidat til biologisk bekjempelse av den viste seg å spise pastinakk også. I det lange løp går bestandene likevel tilbake: etter omkring tretti år vender endringer i deres egen jord seg mot dem. (Hele artikkelen…)
Lag-fase er tiden en invandrer tilbringer med tilsynelatende ingenting før den eksploderer. Kjempebjørnekjeksen ventet i europeiske hager i det meste av et århundre; så endret landskapet seg, og utbredelsen begynte å fordobles hvert niende til fjortende år. I Europa gjenspeiler dagens fremmede arter økonomien fra 1900 bedre enn fra 2000, en arv kjent som invasjonsgjeld. (Hele artikkelen…)
Tromsøpalme er en flerårig bjørnekjeks med to liv. I Iran er de tørkede fruktene krydderet golpar, sanket i det ville og oppført av Slow Food Foundation blant matvarer i faresonen. I Nord-Norge er den tromsøpalmen, et navn først registrert blant okkupasjonsstyrkene i 1944: byens symbol, som har fått en revy, en filmpris og et eldresenter oppkalt etter seg, og et ugress med svært høy risiko hvis import, utsetting og salg er forbudt. Frukter importert fra Iran selges i norske butikker til en pris Artsdatabanken mener er for høy til at noen vil så dem; den nasjonale vurderingen fra 2018 fant ingen mulighet for å bli kvitt planten i nord innenfor den nåværende mellomistiden. (Hele artikkelen…)
Bjørnekjeks er den hjemlige bjørnekjeksen i europeiske enger og veikanter, og typearten i sin slekt: kjempebjørnekjeksene har navnet sitt fra den. De unge bladene ble gjæret til en sur suppe, barszcz, som på 1600-tallet ble servert til professorene i Kraków hver onsdag i fasten; på 1700-tallet var den blitt mat for de fattige, og rødbeten tok dens plass og dens navn. Krysninger med kjempen lykkes bare den ene veien og gir nesten sterile hybrider; hvis noen gener flyter, flyter de fra kjempen til den hjemlige planten. (Hele artikkelen…)
Hydra-effekten er paradokset der det å drepe flere individer gir en større bestand. Kjempebjørnekjeks viser kompensasjonen den hviler på: kutt av endeskjermen, og planten setter like mange frø som før, fra hodene som vokser i dens sted; kutt av hver eneste skjerm, og nesten halvparten av plantene blomstrer igjen samme sommer. Bare det å ødelegge roten bryter syklusen, slik Iolaos fant ut da han brente halsene på hydraen. (Hele artikkelen…)
Nylig utvalgt: Skjerm · Furanokumariner · Sosnowsky-bjørnekjeks
I nyhetene
- Hogversity åpner tre nye feltøvelser: en jordkartlegging, en akkumulasjonsøvelse og et forsvar av kolonihagene.
- En føderal lov i Russland pålegger nå grunneiere å utrydde de farlige fremmede plantene som er oppført av deres region, med tap av grunnen som straff (se Sosnowsky-bjørnekjeks).
- Frivillige fra sju naboliggende nedbørfelt fullfører den første koordinerte ryddingen av den øvre elva.
- En langtidsstudie finner at gjentatt slått forlenger levetiden til enkeltplanter.
- Et fylkesting foreslår frivillige retningslinjer for grunneiere; kritikere sier tiltakene «bare trimmer toppen».
- En birøkterforening lobber mot fjerning langs kanalen, med henvisning til nektarutbytte. Diskusjonen fortsetter.
Nytt: røde flagg på Hogatlas · feltkortet · Hogversity i Telegram
Pågår: Frøspredningssesong · Rotkuttingssesongen åpner i april
Nylig fjernet: Bestanden ved Mølleveien (etabl. 2019) · Kanalstien øst · Stasjonssporene
Visste du at …
- … at det å kutte av blomsterhodet på en kjempebjørnekjeks kan få den til å vokse flere nye?
- … at på en kjempebjørnekjeks setter én skjerm av omkring 28 nesten halvparten av frøene, mens skjermene nederst bare fungerer som pollendonorer?
- … at nesten hvert eneste insekt testet for biologisk bekjempelse av kjempebjørnekjeks også spiste pastinakk?
- … at stoffene som gjør at bjørnekjekssevje gir brannskader, også står bak grapefrukteffekten, oppdaget ved en tilfeldighet i 1989?
- … at Sosnowsky-bjørnekjeks ble strøket fra det russiske sortsregisteret for å ha mistet sin økonomiske nytteverdi?
- … at de femten årene bjørnekjeksfrø skal overleve i jorda, går tilbake til et enkelt konferansepaper?
- … at Europas fremmede arter gjenspeiler økonomien fra 1900 bedre enn fra 2000, en arv kjent som invasjonsgjeld?
- … at en hageskribent i 1883 anbefalte at kjempebjørnekjeks ikke burde få monopolisere grunnen?
- … at ingenting siver ned gjennom kronedekket til en moden bjørnekjeksbestand?
- … at ordet radikal opprinnelig betydde «av roten»?
- … at Linné forklarte navnet Heracleum som en hyllest til Herakleides, far til Hippokrates, og ikke til Herakles?
- … at kjempebjørnekjeks i hagene til Buckingham Palace, ifølge DNA-bevis, viste seg å stå nærmere tromsøpalmen?
- … at suppa barszcz først ble laget av bjørnekjeks, og ble servert til professorene i Kraków hver onsdag i fasten?
- … at den vanlige, rødbrune bløtvingen Rhagonycha fulva i Storbritannia er kjent som «the hogweed bonking beetle» — bjørnekjeks-boltrebillen?
- … at navnet tromsøpalme først er registrert i en tysk guide skrevet i 1944 for okkupasjonsstyrkene?
- … at krydderet golpar beslaglegges på amerikanske flyplasser som frø av et skadelig ugress?
- … at Norges risikovurdering fra 2018 ikke fant noen mulighet for å bli kvitt tromsøpalmen i nord innenfor den nåværende mellomistiden?
- … at et latvisk regelverk behandler en blomstrende bjørnekjeks med utviklet skjerm som bevis på at grunneieren ikke gjorde noe?
- … at tre tiår etter at en latvisk botaniker kalte Sosnowsky-bjørnekjeks en «botanisk mårhund», satte EU selve mårhunden på samme liste?
- … at larvene til Depressaria radiella bruker en tredjedel av tiden sin på å spinne, og forsvarer spinnet sitt som revir?
- … at vill pastinakk i Amerika ble giftigere da dens gamle fiende, Depressaria radiella, tok den igjen?
- … at hullene en møll gnager i bjørnekjeksstengler, huser skrukketroll og saksedyr i månedsvis, og at hull stukket for hånd virker like bra?
- … at russiske offentlige kontrakter i 2024 betalte for herbicid alene på 21 553 hektar bjørnekjeks, og for såing av gress på 0,8 hektar?
- … at en saueflokk som beitet kjempebjørnekjeks langs elva Deveron, ble redusert til om lag en firedel av sauedøgnene sine på to år, uten å miste kontrollen over planten?
- … at det europeiske prosjektet som lette etter en naturlig fiende av kjempebjørnekjeks, kalte sin manglende suksess «en forbløffende én»?
- … at Caesar ved starten av borgerkrigen tok 1 500 pund silphium fra den romerske statskassen, sammen med gullet og sølvet?
- … at da giftkjeksen tok slutt under henrettelsen av Fokion, ville bøddelen ikke male mer med mindre han fikk betalt tolv drakmer?
- … at den sykdomsresistente sellerien av høy kvalitet til én dagligvarekjede, inneholdt mer furanokumariner — stoffene som gjør at huden brenner i sollys — enn andre merker?
- … at hundreårsplanten i 1886 ble omtalt som «en lønnsom investering» i Mexico, der eierne kuttet ned blomsterstilken og gjærret saften?
- … at det å kutte bladene til en kjempebjørnekjeks ikke dreper den, men forlenger livet dens ved å utsette dens eneste blomstring?
- … at talipotpalmen lagrer stivelse i stammen sin i 30 til 40 år, og deretter bruker den på det som er blitt kalt «naturens største bukett»?
Merkedager
- 2002 – Den europeiske unions Giant Alien-prosjekt innleder søket etter en måte å bekjempe kjempebjørnekjeks på. Det vil ikke finne noen naturlig fiende som kan settes ut.
- 2015 – Russland fjerner Sosnowsky-bjørnekjeks fra sin klassifikator for landbruksprodukter: den tidligere siloveksten er ikke lenger en vekst.
Datoene leveres av Hogdata.
Dagens utvalgte bilde
Plansje I. Heracleum mantegazzianum, habitus. En moden plante i sitt siste, blomstrende stadium, tegnet i stil med 1800-tallets botaniske plansjer og satt i sju-bits ASCII. Endeskjermen vises øverst; pælerota, som overlever slått, under jordoverflaten.
Plansje: Hogweed Commons · i fellesskap (CC0) · SVG, 3 varianter
Plansje II. Den sammensatte skjermen. Stråler brer seg ut fra ett punkt, hver med en småskjerm av små hvite blomster; endeskjermen på en kjempebjørnekjeks kan nå 80 cm i diameter.
Plansje: Hogweed Commons · i fellesskap (CC0) · SVG, 3 varianter
Plansje III. Delfrukten, om lag seks ganger naturlig størrelse. En flat, vinget halvfrukt, merket med kølleformede oljekanaler. En plante slipper rundt tjue tusen av dem.
Plansje: Hogweed Commons · i fellesskap (CC0) · SVG, 3 varianter
Plansje IV. Rotkutting. Pælerota kuttes under krona med en skarp spade: den eneste mekaniske metoden som dreper planten med det samme.
Plansje: Hogweed Commons · i fellesskap (CC0) · SVG, 3 varianter
Plansje V. Livssyklusen. Frø, en rosett i ett til fem år, én blomstring, frøregnet, og død. Frøbanken lever videre.
Plansje: Hogweed Commons · i fellesskap (CC0) · SVG, 3 varianter
Plansje VI. Verneutstyr. Ansiktsskjerm eller vernebriller, vanntett kjeledress av syntetisk stoff, lange hansker over ermene, gummistøvler. Sevje trenger gjennom bomull.
Plansje: Hogweed Commons · i fellesskap (CC0) · SVG, 3 varianter
Plansje VII. Forløpet av en brannskade. Smertefri kontakt, så lys; rødhet etter om lag 24 timer, blemmer etter 48, det verste etter 72, og mørke merker i uker eller år.
Plansje: Hogweed Commons · i fellesskap (CC0) · SVG, 3 varianter
Plansje VIII. Heracleum persicum, Tromsøpalmen. Flere stengler fra én krone og hvelvede skjermer, som blomstrer år etter år fra samme rot.
Plansje: Hogweed Commons · i fellesskap (CC0) · SVG, 3 varianter
Andre områder av Hogweed.org
- Tinget
- Diskusjon av retningslinjer og praksis.
- Opplysningstjenesten
- Spør om en plante du ikke klarer å identifisere.
- Hogdata
- Strukturerte data, fritt tilgjengelig for alle (api.hogweed.org).