Alternativer

Ikke å forveksle med Det finnes ikke noe alternativ.

Alternativer til kjempebjørnekjeks er de plantene og den bruken av land som anbefales i stedet for den: prydplanter å dyrke i stedet for den i hager, gress og andre vekster å så på land den er fjernet fra, og beitedyr til å holde det landet ryddet etter at bekjempelsen er avsluttet.¹² Lister over hageerstatninger er publisert i Storbritannia, Canada, Belgia og Sveits, og den europeiske Giant Hogweed Best Practice Manual fra 2005 anbefaler at ryddet land tilsås tett med gress eller beites.²³⁴⁵¹kilde oppgitt

Kildene oppgir også kostnadene. I Latvia, til 2005-priser, kostet et første bekjempelsesår som inkluderte gressåing, fire til seks og en halv gang så mye som to behandlinger med glyfosat.⁶ Av 475 offentlige kontrakter for å ødelegge planten i Russland i 2024, inkluderte én, på 0,8 ha, såing av gress; 289 betalte for herbicid alene.⁷ Beiting er billig der land kan gjerdes inn, men langsomt: anslagene spenner fra to år for å redusere en bestand til ti eller flere for å utrydde den.¹⁸⁹

Kodeksene som ber planthandelen om å tilby erstatninger, er frivillige; der loven krever bekjempelse, som i Latvia, Ontario og Russland, faller plikten på dem som eier landet.^1011121314 Et europeisk forskningsprosjekt, Giant Alien, lette etter en naturlig fiende av planten mellom 2002 og 2005, og fant ingen.¹⁵

I hager

Kjempebjørnekjeks ble dyrket for sin størrelse. I 1870 anbefalte William Robinson «Giant Cow Parsnip, Heracleum giganteum» for fruktbar jord nær elvebredder, eller hvor som helst en slående effekt var ønsket på avstand; i 1883 la han til at slike planter sår seg selv og ikke burde få lov til å monopolisere grunnen.¹⁶¹⁷ Veiledningene som nå tilbyr erstatninger, beskriver det hagedyrkere ønsket seg i de samme ordene: statur og store blader, eller «dristige, tropisk utseende blader», enorme hvite skjermer og et «robust, arkitektonisk utseende».³¹⁸ Et britisk hefte fra 2022 minnes plantens introduksjon i victorianske hager som en «monumental raritet», og arkiverer erstatningene sine under «arkitektoniske planter».²

Storbritannia og Irland

I 2010 publiserte naturvernorganisasjonen Plantlife og Royal Horticultural Society (RHS) Gardening without harmful invasive plants. Om lag 60 prosent av de invaderende, ikke-hjemlige plantene som skadet britiske habitater, het det, hadde kommet fra hager og hagedammer, og mange hundretusen pund i året ble brukt på å begrense spredningen deres; regjeringen hadde myndighet til å forby salget deres, men hadde ikke forbudt noen.¹⁹ Heftet nevnte ikke kjempebjørnekjeks. Dets «tryggere høye praktplanter», blant dem purpurkvann (Angelica gigas), prydrabarbra og en rodgersia, ble tilbudt i stedet for japansk parkslirekne.¹⁹

Etterfølgeren fra 2022, utgitt under navnet Be Plant Wise av GB Non-native Species Secretariat og Animal and Plant Health Agency og betalt av ni vannselskaper, lister over 160 planter, revidert i 2021 fra listen fra 2010 og valgt for lav invasjonsrisiko. Den snakker om «millioner av pund» brukt hvert år.²²⁰ Den parer kjempebjørnekjeks med atten alternativer, fra gress og løk til Aralia cachemirica, Datisca cannabina, prydrabarbra, hvitbladtistel, skogburkne, en iris kalt ‘Black Swan’ og en mørkbladet hundekjeks, Anthriscus sylvestris ‘Ravenswing’; beskrivelsene vektlegger størrelse, med spir av skjermer og stengler opptil 3 m høye.² I karaktertabellen sin er tre av de atten merket «RHS Plants for Pollinators», to er merket som britiske hjemlige arter og sju som gir ly eller dekning for dyreliv.²valgt for arkitekturen Purpurkvann, som etatens blogg presenterte som en plante for pollinatorer, er også med i heftet, men i stedet for kjempespringfrø.²²⁰ Et tilhørende hefte for anleggsgartnere tilbyr seksten planter i stedet for kjempebjørnekjeks.²¹

RHS oppgir ingen erstatninger på sin egen rådgivningsside. Å ha planten i en hage er ikke en lovovertredelse, forklarer den, forutsatt at den hindres fra å spre seg; den anbefaler fjerning, og kaller det å leie inn en fagperson «den enkleste og tryggeste måten» å gjøre det på.²² Invaderende planter, bemerker den et annet sted, er kostbare å utrydde, og å gjenopprette forringet habitat er svært kostbart, om det i det hele tatt kan gjøres.²³

I Irland sier en frivillig kodeks for hagebruk, først utgitt av Invasive Species Ireland i 2008, i utkastet til revisjon fra 2012 at erstatninger bør foreslås og tilbys kundene, noe som lar planteskolebransjen fremstå med et innovativt og «grønt image», med de samme ordene som den europeiske kodeksen; den navngir ingen for kjempebjørnekjeks.²⁴¹¹ Irske retningslinjer for planten sier at det etter en samlet sprøyting med glyfosat kan være nødvendig å så på nytt med gress og andre hjemlige planter, siden en god grasmatte kort tid etter behandling bremser gjenkolonisering fra frø.²⁵

Canada

Ontario Invasive Plant Councils Grow Me Instead-veiledning for Nord-Ontario (2014) tilbyr en vill kvann, som den kaller «Angelica purpurea (syn. A. stricta)» og hvis sevje, advarer den, kan gi allergiske reaksjoner; prydrabarbra, for sine 60–90 cm lange blader; og rodgersiaer.³ Kjempebjørnekjeks har ikke vært solgt i Ontario siden den ble oppført som et skadelig ugress i 2010, bemerker veiledningen, men hagedyrkere kan fremdeles gi den videre gjennom plante- eller frøbytter.³ Innen 2020 hadde programmet delt ut 73 000 veiledninger og 6 350 pakker med hjemlig frø.²⁶

Veiledningen for British Columbia (2013) lister Sambucus cerulea, en hjemlig busk eller lite tre, 5–10 m høyt, med flate klaser av hvite blomster; Ligularia dentata; rodgersiaer og Astilboides tabularis; og de fire artene av Angelica som er hjemhørende i provinsen.¹⁸ Et anleggsgartnerfirma i Ontario har anbefalt den hjemlige cow parsnip, Heracleum maximum, som lik i utseende «men uten den farlige sevjen»;²⁷ Ontarios veiledning for å håndtere kjempebjørnekjeks sier at eksponering for cow parsnip har lignende effekter.¹³

USA

I USA, der kjempebjørnekjeks er et føderalt skadelig ugress, anbefaler Morton Arboretum i Illinois feberhjortetrøst (Eutrochium perfoliatum) i dens sted, for dens lignende blomsterstand og vekstform, og Johnson Creek Watershed Council i Oregon nevner Physocarpus capitatus, en hjemlig busk med hvite blomster.²⁸²⁹³⁰ New York anbefaler gjenplanting med hjemlige eller ikke-invaderende planter etter fjerning, og Maine å etablere erstatningsvegetasjon så snart som mulig etter behandling med herbicid.³¹³²³³ De regionale veiledningene for ikke-invaderende hageplanter for det vestlige Washington og for Oregon inkluderer ikke kjempebjørnekjeks.³⁴³⁵

Kontinentaleuropa

I Belgia bemerket LIFE-prosjektet AlterIAS (2010–2013, budsjett 1 010 804 euro) at hjemlige arter som ligner på invaderende planter, sjelden er tilgjengelige, og foreslo i stedet hjemlige arter med en lignende funksjon.³⁶⁴ Brosjyren fra 2012 parer kjempebjørnekjeks, som en plante for blomsterbedet, med legevendelrot, som den beskriver som attraktiv for pollinatorer og kaller Valeriana officinalis ett sted og V. repens et annet; for slike bed tilbyr den også akeleie, stormhatt, revebjelle, kongslys og andre hjemlige arter.⁴

En sveitsisk liste fra 2007, utarbeidet av Andreas Gigon ved ETH Zürich for den sveitsiske kommisjonen for bevaring av viltvoksende planter, foreslår de hjemlige sløke (Angelica sylvestris), Peucedanum verticillare og Molopospermum peloponnesiacum og de ikke-hjemlige kvann (Angelica archangelica) og prydrabarbra (Rheum palmatum), valgt for å ligne kjempebjørnekjeks så nært som mulig i bruk, størrelse, form, blader, farge og blomstringstid. Hvorvidt de kunne kjøpes, var ikke et kriterium.⁵

Atferdskodeksen for hagebruk fra Europarådet og Den europeiske og middelhavske plantevernorganisasjonen (EPPO) omfatter praksisen «gjør erstatninger for invaderende arter tilgjengelige», som, heter det, også gir bransjen et «innovativt og grønt image». Den advarer om at erstatninger selv kan bli invaderende og kanskje ikke passer i et annet land, og eksemplene den bruker, omfatter ingen bjørnekjeks.¹¹

Etter bekjempelsen

Se også: Bekjempelse av kjempebjørnekjeks § Etter bekjempelsen

Land ryddet for kjempebjørnekjeks blir liggende bart og åpent for erosjon og gjeninnvandring. Best Practice Manual anbefaler å føre det tilbake til vanlig bruk, framfor alt dyrking eller forvaltning av gressmark, med en dekkvekst for å beskytte jorda.¹ Modellene til Giant Alien-prosjektet konkluderte med at bekjempelsen må vare i om lag fem år eller mer, med høy intensitet, ellers gjenoppretter bestandene seg.¹⁵

Best Practice Manual

Manualens råd kommer fra forsøk på tidligere silomarker med Sosnowsky-bjørnekjeks, overgrodd etter at dyrkingen ble oppgitt og antallet beitedyr sank. På slikt land anbefaler den glyfosat om våren og dyppløying tre uker senere, som nesten fullstendig stanser spiring, og deretter gress sådd med høy tetthet, 4 000 fremspirende frøplanter per kvadratmeter: konkurransedyktige, tette, kuttolerante hjemlige arter, som Dactylis glomerata med Festuca rubra, eller Lolium perenne med F. rubra og Poa pratensis.¹ Ved elvebredder brukes ikke herbicid: plantene kuttes om våren, gress sås for hånd i en høyere mengde, og grasmatta kuttes ofte. På sandige flomsletter, der flom legger igjen bjørnekjeksfrø i grasmatta, fraråder manualen såing helt.¹

Gress som etablerer seg selv, danner også, hvis det kuttes ofte, en konkurransedyktig grasmatte, som blir mer mangfoldig etter hvert som hjemlige bredbladete planter ankommer; landet kan da dyrkes eller brukes til rekreasjon. Trær er en spesiell type dekkvekst: bøk skygger godt ut høye bjørnekjeksarter, gran, or og pil i mindre grad.¹ Manualen foretrekker en integrert strategi, vurdert etter «effektivitet, økologi og økonomi», framfor enhver enkeltmetode, og sier at såing og planting av høye invaderende bjørnekjeksarter i hager, parker og det åpne landskapet «bør forbys».¹

Latvia

Metoden ble prøvd i Latvia innenfor Giant Alien-prosjektet. På en bondes jorde i Gauja nasjonalpark, udyrket i fem år og med 25–30 planter av Sosnowsky-bjørnekjeks per kvadratmeter, ble det sådd på delfelter 13. mai 2003 med 4 000 spirte frø per kvadratmeter med manualens blandinger.³⁷ Det meste av bjørnekjeksen kom fra frø snarere enn fra overlevende røtter. I forsøket fra 2004, med glyfosat 6. mai, pløying til 24 cm 30. mai og såing 1. juni, ble ingen Sosnowsky-bjørnekjeks registrert. Herbicid i den unge grasmatta reduserte mangfoldet dens; kutting gjorde ikke det.³⁷

Et latvisk myndighetshefte fra 2007 gjentar manualens blandinger og mengde.⁶ På land gjenvunnet i Barkava sogn, etterlot pløying og en førsteårsvekst av raigras, oljereddik eller bokhvete 5–10 prosent av bjørnekjeksplantene, og bygg og vårhvete fulgte. Heftet anbefaler grønngjødsel og deretter grønnfôr- eller silovekster kuttet i juni, og advarer om at med mindre landet fortsetter å bli forvaltet i senere år, er pengene brukt på bekjempelse, bortkastet.⁶

Québec

I et eksperiment ved Montréals botaniske hage ble bjørnekjeksfrø spredt på 48 delfelter sådd med fem frøblandinger eller latt usådde. Spiringen var høyest på de usådde delfeltene; en kommersiell blanding dominert av gress ga den laveste, og ingen bjørnekjeksplante overlevde i den. Jo mer dekke, desto mindre bjørnekjeks spirte, overlevde og vokste.³⁸³⁹ En blanding rik på Eupatorium ble inkludert fordi forskeren hadde sett færre bjørnekjeksplanter der hjortetrøst vokste.³⁸ Avhandlingen konkluderte med at en hovedsakelig gressblanding som raskt danner et tett dekke, har godt potensial for restaurering.³⁸ En svensk oversikt fra 2025, som leste studien som et bevis på at kanadagullris var særlig effektiv, bemerket ironien i at planten selv regnes som invaderende i Sverige.⁴⁰

Russland

En gjennomgang av 35 russiske sett med anbefalinger fra 2004 til 2024 fant at kjemisk behandling ble anbefalt oftest, fulgt av slått, i 29, og agronomiske tiltak, i 26, som det ble sagt ville bringe forlatt jordbruksland tilbake i bruk. Halvparten av anbefalingene inkluderte også tvilsomme metoder, som brenning, salting av røttene eller petroleumsprodukter.⁷ Kontraktene viser hva pengene faktisk gikk til. Av 475 offentlige kontrakter i 2024 forekom graving, agronomiske tiltak og gressåing i 3 prosent. Én enkelt kontrakt, for 0,8 ha til 1,772 millioner rubler, kombinerte slått, pløying og gressåing; 289, for 21 553 ha til 242,6 millioner rubler, betalte for herbicid alene.⁷289 for sprøyting, én for såing Totalt ble om lag 42 000 ha i 33 regioner behandlet for om lag 650 millioner rubler, og slått, til 24 800 rubler per hektar, kostet 1,7 ganger så mye som herbicid.⁷

Kurgalskij naturreservat i Leningrad oblast, der gassrørledningen Nord Stream 2 går gjennom den sørlige delen, ble ryddet ved graving. Nord Stream 2 AG bestilte en studie av hvordan bjørnekjeksen hadde kommet inn i reservatet, og betalte for tre års fjerning utført av innleide arbeidere.⁴¹rørledningen betalte for lukingen To engdelfelter ble deretter slått med maskin og sådd med Festuca pratensis, Bromopsis inermis og Poa pratensis. Forfatterne rapporterer at planten ble utryddet fra reservatet.⁴¹

Flere russiske metoder er patentert, blant dem gressåing gjennom en geotekstil lagt under jorda, og slått to ganger, sprøyting, og såing av gress og rødkløver tre uker senere.⁴²⁴¹ En gjennomgang av slike metoder fant at slått alene bare var 5,2–12,1 prosent effektivt, og kalte en tett grastorv av sådd gress en økologisk ren og ganske effektiv metode.⁴² En annen gjennomgang foreslår grastorv sådd med 150 kg per hektar, jordskokk, selv invaderende, og geitrute (Galega orientalis) som konkurrenter, og gran eller furu på ødemark.⁴³

I den første sesongen av et feltforsøk i Moskva oblast i 2024 drepte dyppløying 78 prosent av plantene, slått 50 prosent og et glyfosatpreparat 97 prosent. Konkurrentene som ble sådd, blant dem lupin, lusern og Galega orientalis, manglet lys under bjørnekjeksen; bare jordskokk vokste uansett. Forfatterne vurderte herbicider som den dyreste metoden i direkte kostnader og jordarbeiding som den billigste, og planla å legge til mariatistel og kjempeslirekne i 2025.⁴⁴⁴⁵

Polen

Polske offisielle retningslinjer fra 2014, skrevet av stiftelsen «Palący Problem – Heracleum» for Generaldirektoratet for miljøvern, anbefaler revegetering med manualens tetthet og blandinger, siden rydding av en tett bestand ofte ødelegger hele plantedekket; enhver strategi, sier de, bør inkludere det.⁸ Deres mal for anbud avsluttes med en «nåde»-fase (faza karencyjna), der konkurransedyktig hjemlig vegetasjon gjenopprettes og landet holdes i bruk, for eksempel gjennom permanent beiting.⁸

Kostnad

I Latvia, til 2005-priser, kostet det første bekjempelsesåret av en middels tett bestand 38–100 lats per hektar for slått med traktor, 47–62 for to behandlinger med glyfosat og 87–126 for jordbearbeiding; den integrerte metoden kostet 247–312 lats, hvorav gressåing utgjorde 120–150 (Fig. 1). Den kostet dermed om lag fire til seks og en halv gang så mye som kjemisk bekjempelse, og såingen alene om lag to til tre ganger så mye.⁶

████▒▒▒▒▒▒                          38–100
█████▒                               47–62
█████████▒▒▒▒                       87–126
· · · · · · · · · · · · · · · · ·
████████████▒▒▒                    120–150
█████████████████████████▒▒▒▒▒▒    247–312
+---------+---------+---------+--
0        100       200       300

En tysk kost–nytte-studie inkluderte restaurering i prisen for kjemisk bekjempelse, med en frøblanding på om lag 70 prosent gress og 30 prosent urter, sådd med 4 000 frø eller 20 g per kvadratmeter. Den satte minimumskostnaden for å utrydde planten i Tyskland over ti år til 3,47 millioner euro, eller 6,25 millioner euro med to nye angrep, mot nytteverdier, anslått fra hva folk sa de ville betale, på 238 millioner euro i året, eller 59,5 millioner euro etter korrigering for overdrivelse.⁹

Beiting

Se også: Bekjempelse av kjempebjørnekjeks § Beiting

Beiting kan overleve bekjempelsen som bruk av landet. De polske retningslinjene avslutter sin mal for anbud med permanent beiting, og det latviske heftet kaller fôrvekster eller beiting den mest lønnsomme bruken av angrepet land under bekjempelsen.⁸⁶ Ifølge Best Practice Manual er beiting billig der store arealer kan gjerdes inn, og over tid skaper det en tett grasmatte av beitetolerante arter som gir liten plass til frøplanter. Husdyr trenger tid til å venne seg til bjørnekjeks, men foretrekker den deretter.¹ Manualens eksempel fra Danmark, 111 800 planter på 9,18 ha langs bekken Seest Mølleå, prissatte stålgjerde for sau, til 2002-priser, til 2 107 euro i året, uten å telle med dyrene eller arbeidet, mot førsteårskostnader på 20 196 euro for to behandlinger med herbicid, uten å telle med kjemikaliene, og 36 894 euro for rotkutting. For en stor bestand anslår den 1 000 timer i året for å inspisere og flytte 170 sauer mellom ti områder.¹

I Skottland beitet Scottish Invasive Species Initiative sau fra 2019 til 2022 på 7 ha elvekantskog nær Macduff, ved elva Deveron. Den første flokken, 25 sauer, overbeitet stedet. Sauedøgnene ble deretter kuttet fra 5 076 i 2019 til 1 326 i 2021, og beitetrykket fra 0,3 til 0,07 dyreenheter per hektar i året innen 2022, uten tap av kontroll; i 2021 falt antallet bjørnekjeksplanter med 95 prosent mellom april og september.⁴⁶⁴⁷ Initiativet anbefaler beiting fra tidlig mai til midten av august, med lavt trykk, og fremdeles kutting av eventuelle blomsterhoder i juli.⁴⁷ Herbicid var, for initiativet, «den alternative bekjempelsesmetoden»: i motsetning til glyfosat, lar beiting bakkefloraen bli stående, som en barriere mot nye frøplanter.⁴⁸flokken holder det den rydder

I Polen hadde den eneste beitemarken i den angrepne landsbyen Górki ingen blomstrende bjørnekjeks, ifølge upubliserte data fra stiftelsen som skrev de nasjonale retningslinjene.⁸ I Latvia spiste kjøttfe på en gård i Zaube sogn planten og hindret den i å blomstre, selv om en annen kilde hevdet at ingen dyr spiser den fersk.⁶ En russisk gjennomgang regner beiting med kyr, geiter og sau som miljømessig ufarlig, men rapporterer sår på jur og hoder til melkekyr på angrepet beitemark, og rosa melk fra kyr med skadde jur.⁴³ Ingen publisert studie, ifølge den svenske gjennomgangen, har testet storfe, geiter eller griser som bekjempelsesmetode.⁴⁰

Anslagene for hvor lang tid som trengs, spriker: to år for å redusere en bestand og fem for å utrydde den, ifølge EPPO som sitert av de polske retningslinjene; som regel fem til ti år, ifølge Buttenschøn og Nielsen som sitert i den svenske gjennomgangen, som også viser til et dansk sted der sju års saubeiting tømte frøbanken; og minst ti år, ifølge den tyske kost–nytte-studien og en ukrainsk gjennomgang.⁸⁴⁰⁹⁴⁹ I Maine sies beiting å hjelpe, men som regel til å holde planten nede snarere enn å ødelegge den.³³

For bier og fôr

Birøktere satte pris på kjempebjørnekjeks for de mange blomstene dens og spredte ofte frøet dens; interessen deres avtok etter advarsler om planten fra midten av det tjuende århundre.⁵⁰ I Tyskland sådde de den trolig ut i naturen.⁵¹ En belgisk brosjyre fra 2012 beskriver den fremdeles som en nektarplante høyt verdsatt i birøkt.⁴ I Polen på 1970- og 1980-tallet ble Sosnowsky-bjørnekjeks fremmet som en høytytende fôrplante og en ny nektarkilde, og frøet dens ble sirkulert blant birøktere og sendt med post.⁸ En russisk artikkel fra 2024 krediterer den med opptil 300 kg honning per hektar «ifølge litteraturen», uten å vise til en primærstudie.⁴⁵

Bevisene om bier peker begge veier. På 34 steder i det sørlige Polen var honningbier opptil fire ganger så tallrike på sterkt angrepne delfelter som på uangrepne, på bekostning av andre pollinatorer.⁵² En studie fra Pskov oblast lister enger overgrodd med planten, sammen med nedgangen i lindetrær og tapet av blomstrende urter til herbicider, blant årsakene til et dårligere næringsgrunnlag for bier, uten å måle andelen dens.⁵³ Listene over erstatninger er skrevet for hagedyrkere, ikke birøktere: den belgiske erstatningen, legevendelrot, beskrives som attraktiv for pollinatorer, og tre av de atten britiske alternativene bærer RHS-merket for pollinatorer, mens vekstene foreslått i Russland for å konkurrere med bjørnekjeksen, foreslås som konkurrenter, ikke som fôr for bier.⁴²⁴⁵

Sosnowsky-bjørnekjeks selv ble dyrket til silo, og ble oppgitt, ifølge en russisk gjennomgang, på grunn av den bitre smaken og lukten den ga til melk og kjøtt og skaden den gjorde på dyrenes reproduksjon;⁴³ i Estland ble den fremdeles formert som en god fôrplante på slutten av 1980-tallet.⁵⁰ De første vekstene på gjenvunnet latvisk land var raigras, oljereddik og bokhvete, deretter bygg og vårhvete.⁶ Russiske artikler foreslår nå geitrute, som, i likhet med bjørnekjeksen, kommer fra Kaukasus, sammen med lupin, steinkløver, lusern, amarant og hvit sennep, som vekster for å konkurrere med den.⁴⁵⁴³

Giant Alien-prosjektet

Giant Alien var et prosjekt under Den europeiske unions femte rammeprogram, med fulltittelen «Giant hogweed (Heracleum mantegazzianum) a pernicious invasive weed: developing a sustainable strategy for alien invasive plant management in Europe». Det gikk fra 1. januar 2002 til 30. april 2005 til en totalkostnad på 2 934 773 euro, hvorav EU bidro med 1 721 459 euro, og ble koordinert av Det kongelige veterinær- og landbruksuniversitet i Hørsholm i Danmark.⁵⁴ Størrelsen dets oppgis ulikt: mer enn 40 forskere fra sju land i manualen, 37 forskere fra åtte institusjoner på nettsiden dets; manualen og CORDIS lister også opp forskjellige partnere.¹⁵⁵⁵⁴ Målet dets var en bærekraftig strategi for å bekjempe planten som kunne tjene som mal for andre invaderende arter.⁵⁵

Prosjektet frembrakte Best Practice Manual (2005), trykket i 2 000 eksemplarer og utgitt på åtte språk, og monografien Ecology and Management of Giant Hogweed (2007), og det listet revegetering blant sine anvendelige resultater.¹¹⁵⁵⁶ Det fant ingen egnet agent for klassisk biologisk bekjempelse, en konklusjon sluttrapporten dets kalte «overraskende, og svært uvanlig for et biologisk bekjempelsesprosjekt mot ugress», og det fant at biologisk bekjempelse med patogener var «utilsiktet blokkert» av ordlyden i EU-direktiv 91/414 (se Hypotesen om fiendefrihet § Søket etter biologisk bekjempelse).¹⁵

Kodekser og lov

Frivillige kodekser

Den britiske Horticultural Code of Practice, utgitt i 2005 og revidert i 2011, ber leverandører om å «tilby erstatninger for invaderende planter». Å bryte den er ikke en lovovertredelse, selv om en domstol må ta den i betraktning.¹⁰ Den ble utarbeidet av en arbeidsgruppe fra Defra, den skotske regjeringen, den walisiske regjeringen, Gardening Which?, RHS, National Trust, Plantlife International og Kew, sammen med tre bransjeforeninger: Garden Centres Association, Horticultural Trades Association og Ornamental and Aquatic Trades Association.¹¹ De kanadiske Grow Me Instead-veiledningene anerkjenner det australske Grow Me Instead-programmet til Nursery and Garden Industry Australia.³

Den europeiske kodeksen fra Europarådet og EPPO, først utgitt i 2009, hviler på selvregulering. Grunnene, forklarer den, er at bransjen for det meste handler med ikke-essensielle varer, at like tiltalende, ikke-invaderende planter ofte kan brukes i stedet, og at «trusselen om økt statlig regulering kan virke som en motivasjon».¹¹trusselen står for reguleringen Den rapporterer at RHS hadde forbudt utstillere å selge eller vise fram kjempebjørnekjeks på sine utstillinger siden 2004, og at planteforhandlere i Picardie hadde undertegnet et frivillig charter om å trekke den fra salg innen seks måneder.¹¹ I Belgia hadde en frivillig kodeks lansert i 2011, hvis underskrivere godtar å ikke selge eller plante 28 arter, kjempebjørnekjeks blant dem, over 1 000 tilslutninger etter to år, blant dem anslagsvis 10–30 prosent av fagfolkene i bransjeforeningene. Rapporten dens sammenligner de 56 prosentene av planteskolefagfolk som hadde hørt om den, med de 7 prosentene av amerikanske planteskoleeiere som hadde hørt om St. Louis-kodeksene tre år etter ratifiseringen deres.³⁶⁵⁷

Plikter for grunneiere

I England og Wales er det en lovovertredelse å plante kjempebjørnekjeks eller på annen måte få den til å vokse i naturen, men ikke å ha den i en hage.⁵⁸²² Siden 12. april 2015 kan en myndighet kreve bekjempelse gjennom en avtale eller et pålegg om artsbekjempelse og, ifølge RHS, utføre arbeidet selv og kreve inn kostnadene.⁵⁹²² I Latvia må eiere registrere angrep, gjennomføre en bekjempelsesplan og overvåke landet i fem år, og en blomstrende plante med en utviklet skjerm gjelder som bevis på at bekjempelse ikke ble utført.¹² I Russland har grunneiere måttet ødelegge «farlige invaderende» planter siden 1. mars 2026,¹⁴ og i Ontario er eiere hvis skadelige ugress skader jordbruksland, ansvarlige for bekjempelsen og kostnaden av den.¹³ Svenske eiere er i prinsippet forpliktet til å handle, men intet forvaltningsprogram for kjempebjørnekjeks var blitt vedtatt, fordi Naturvårdsverket, miljøvernetaten, fant loven uklar om hva tiltakene var og hvem som hadde ansvaret.⁴⁰

Polsk lov forbød i 2014 å bevisst holde eller dyrke de kaukasiske bjørnekjeksartene, men påla ikke eierne noen plikt til å ødelegge dem: en eier som viste at de ikke hadde kjent til plantene, unngikk ansvar, slik at ren forsømmelse ikke kunne straffes.⁸uvitenhet var et forsvar Siden 2. august 2017 kan kjempebjørnekjeks ikke plasseres på markedet, dyrkes eller holdes i Den europeiske union.⁶⁰⁶¹

Bekjempelse på privat land krever samtykke. New Yorks lag må innhente eierens tillatelse for å gå inn på og behandle privat land; i 2023 ble 126 aktive steder stående uten overvåking eller bekjempelse, 84 prosent av dem av mangel på kontakt med eieren eller på tillatelse, og tillatelse ble avslått på 33.⁶²planten trenger ingen tillatelse I Tromsø var tromsøpalme mer sannsynlig å bli bekjempet eller være fraværende på beboende eiendommer, særlig dem beboerne selv bodde på, og mindre sannsynlig på eiendommer forvaltet i fellesskap av flere husholdninger.⁶³

Offentlige programmer og private penger

New Yorks Giant Hogweed Program, som har gått siden 2008, talte 1 369 utryddede steder innen 2024, og er delvis finansiert av delstatens Environmental Protection Fund og det amerikanske skogvesenet.⁶⁴ I Catskills blir innbyggerne bedt om ikke å ta tak i planten selv: det regionale partnerskapet eller delstatens ansatte vil bekjempe den «gratis».⁶⁵ I Polen ble kommunale budsjetter for bekjempelse i 2014 beskrevet som tilpasset begrensede midler snarere enn behov.⁸ Noe av pengene er private. De britiske heftene er betalt av vannselskaper,² og ryddingen av Kurgalskij-reservatet av Nord Stream 2 AG.⁴¹

Se også

• Bekjempelse av kjempebjørnekjeks § Etter bekjempelsen
• Bekjempelse av kjempebjørnekjeks § Beiting
• Hypotesen om fiendefrihet § Søket etter biologisk bekjempelse
• Sosnowsky-bjørnekjeks
• Frøbank
• Planlagt utrydding