Art. 0021 Rev. 1845
Ordliste over bjørnekjeksbegreper
Fra Hogweed.org, encyklopedien som eies i fellesskap
Denne ordlisten over bjørnekjeksbegreper definerer de botaniske, kjemiske, økologiske og redaksjonelle begrepene som brukes på Hogweed.org. Flere av disse ordene har fått andre betydninger utenfor botanikken. I denne encyklopedien brukes de bare i betydningene gitt nedenfor.
Botanikk
- Andromonøsi
- Det å bære hannblomster og tvekjønnede blomster på samme plante: fra andro-, «hann», og monøsi, fra gresk monos, «én», og oikos, «hus» — begge slags blomster lever i ett hus. Hos kjempebjørnekjeks øker andelen hannblomster med skjermens orden; se Skjerm § Arbeidsdeling.
- Apikaldominans
- Undertrykkingen av sideknopper fra vekstpunktet (apex) på et skudd, styrt hovedsakelig av hormonet auksin som produseres i apex. Fjernes apex (dekapitering), frigjøres sideknoppene, som deretter vokser ut. Hos bjørnekjeks gir kutting av endeskjermen som regel flere, mindre skjermer i stedet; se hydra-effekten.
- Dekapitering
- I hagebruk: fjerning av apex på et skudd. Det dreper ikke planten; det omfordeler veksten til sideknoppene. Se apikaldominans.
- Delfrukt
- En av de to halvdelene tørrfrukten til skjermplantefamilien (Apiaceae) deler seg i når den er moden. Hos bjørnekjeks inneholder hver delfrukt ett frø, og den kalles vanligvis bare et frø.
- Endeskjerm
- Skjermen som avslutter hovedstengelen: den første som åpner seg, den største, og hos kjempebjørnekjeks kilden til nesten halvparten av plantens frø. Se Skjerm.
- Hodeformet
- Formet som et hode, eller samlet i en tett, hodelignende klase. Fra latin caput, «hode».
- Hvile
- En tilstand der et levende frø ikke spirer, selv under gunstige forhold, før et bestemt krav — ofte en kuldeperiode — er oppfylt. Se stratifisering.
- Krone
- Overgangen mellom rot og stengel ved eller like under jordoverflaten, hvorfra nye skudd oppstår. Bekjempelse er varig først når kronen er ødelagt eller skilt fra roten.
- Monokarp
- Blomstrer og setter frø bare én gang, og dør så. Kjempebjørnekjeks er en monokarp, flerårig plante: den kan leve i flere år som rosett, men dens første blomstring er også dens siste.
- Pollendonor
- En blomst, skjerm eller plante som bidrar med pollen, men ikke setter egne frø. Hos kjempebjørnekjeks fungerer skjermene av laveste orden bare som pollendonorer.
- Protandri
- At hannlige deler av en blomst modnes før de hunnlige, slik at hver blomst slipper pollenet sitt før den selv kan motta noe. Hos bjørnekjeks går hele skjermen først gjennom en hannlig fase og deretter en hunnlig.
- Pælerot
- En stor, sentral rot som vokser loddrett nedover, og som mindre røtter forgrener seg fra. Pælerota til bjørnekjeks lagrer reservene planten skyter fra igjen etter kutting.
- Radikal
- Som utgår fra roten, eller fra kronen rett over den. Radikalblad danner grunnrosetten. Fra latin radix, «rot». I denne encyklopedien brukes ordet bare i denne betydningen.
- Rosett
- En sirkelformet samling blader ved bakkenivå. Kjempebjørnekjeks tilbringer det meste av livet som rosett, og bygger opp reserver i pælerota til sin eneste blomstring.
- Satellittskjerm
- En sekundær skjerm på ett av skuddene som omkranser endeskjermen. Satellittene åpner seg etter den og setter mindre frø.
- Selvkompatibel
- I stand til å sette frø med sitt eget pollen. Kjempebjørnekjeks er fullt selvkompatibel, så én eneste plante kan grunnlegge en bestand.
- Skjerm
- En blomsterstand der blomsterstilkene (strålene) springer ut fra ett felles punkt, som ribbeina i en paraply (latin umbella, «solskjerm»). I en sammensatt skjerm bærer hver stråle sin egen, mindre skjerm, småskjermen. Se hovedartikkel.
- Stokking
- Den raske forlengelsen av en blomsterstengel fra en rosett — det at planten «går i stokk». Kjempebjørnekjeks går i stokk bare én gang, i sitt siste leveår.
- Stratifisering
- Eksponering av frø for en periode med kaldt, fuktig klima, som bryter hvilen deres. I naturen skjer dette gjennom vinteren; frø som ikke er stratifisert, spirer ikke.
- Vitta
- En oljekanal i fruktveggen til skjermplantefamilien (flertall vittae). Hos bjørnekjeks er vittaene tydelige, mørke og kølleformede, og hjelper til med å identifisere frøet.
Kjemi
- Angelicin
- Grunnstoffet blant de vinklede furanokumarinene: de samme tre ringene som psoralen, men bøyd. Det binder DNA én gang, men kan ikke binde sammen to tråder. Ofte den største enkeltstående furanokumarinen i bjørnekjeks.
- Fototoksisk
- Bare skadelig i nærvær av lys. Et fototoksisk stoff gjør ingenting i mørket; se fytofotodermatitt.
- Furanokumarin
- En klasse plantestoffer, blant dem psoralen, bergapten og xantotoksin, som er ufarlige i mørket, men binder seg til DNA når de aktiveres av ultrafiolett lys. Se hovedartikkel og fytofotodermatitt.
- Fytoaleksin
- Et forsvarsstoff en plante lager som svar på angrep fra sopp eller andre mikrober. Noen furanokumariner er fytoaleksiner.
- Interkalering
- Innskytingen av et flatt molekyl mellom de stablede baseparene i DNA. Furanokumariner interkalerer i mørket og reagerer når lyset kommer.
- Kryssbinding mellom trådene
- En kovalent bro mellom de to trådene i DNA, som hindrer dem i å skilles fra hverandre. En lineær furanokumarin som har dannet et monoaddukt, kan absorbere et andre foton og binde seg til den motsatte tråden.
- Monoaddukt
- Et produkt der et molekyl har bundet seg til én DNA-tråd på ett punkt. En furanokumarin danner et monoaddukt med et tymin etter å ha absorbert ett foton ultrafiolett A.
- Psoralen
- Grunnstoffet blant de lineære furanokumarinene, C11H6O3: tre ringer på rad. Metoksy-derivatene er bergapten (5-MOP) og xantotoksin (8-MOP, metoksalen).
- PUVA
- Psoralen pluss UVA: fotokjemoterapi med en furanokumarin, oralt eller på huden, etterfulgt av ultrafiolett A, innført mot psoriasis i 1974. Den samme reaksjonen som renser huden, kan forårsake hudkreft.
- Ultrafiolett A
- Den ultrafiolette strålingen med lengst bølgelengde, om lag 315 eller 320 til 400 nm, som slipper gjennom atmosfæren i store mengder. Bjørnekjeksbrannskader oppstår mest effektivt ved 330–335 nm.
Økologi
- Botid
- Tiden som har gått siden en art ble innført til en region. Jo lenger den har vært til stede, desto mer utbredt har den en tendens til å være.
- Dominans
- Graden en art kontrollerer forholdene i et samfunn gjennom sin størrelse, sitt antall eller sin dekning. En moden bjørnekjeksbestand domineres av én eneste art, som tar det meste av lyset.
- Fiendefrihet
- En innført arts flukt fra planteeterne og sykdommene i sitt naturlige utbredelsesområde. Se Hypotesen om fiendefrihet.
- Fremmed art
- En art innført utenfor sitt naturlige utbredelsesområde, hvis spredning skader miljøet, økonomien eller menneskers helse.
- Frøbank
- Reserven av levende frø i jorda. Se hovedartikkel.
- Frøregn
- Frøene som ankommer et gitt område i en gitt periode. Frøregnet fyller på frøbanken.
- Gini-koeffisient
- Et mål på ulikhet, fra 0, når hvert medlem av en bestand har en lik andel, til 1, når ett enkelt medlem har alt. Utviklet for inntekter, og brukt siden 1984 til å beskrive hierarkier av størrelse og avkastning i plantebestander. Se Skjerm § Ulikhet.
- Hydra-effekten
- En økning i en bestands størrelse som følge av økt dødelighet blant dens medlemmer. Se hovedartikkel.
- Hydrokori
- Spredning av frø med vann. Bjørnekjeksfrø flyter og føres nedstrøms langs elver, bekker og grøfter.
- Invasjonsgjeld
- Invasjonene som tidligere innførsler allerede har gjort uunngåelige, men som ennå ikke har skjedd. I Europa gjenspeiler dagens fremmede arter økonomien fra 1900 bedre enn fra 2000. Se Lag-fase.
- Kolonisering
- Etableringen av en art i et område der den ikke tidligere fantes.
- Lag-fase
- Perioden mellom en invandrers ankomst og starten på dens raske spredning. Se hovedartikkel.
- Lorenz-kurve
- En graf over den kumulative andelen av en helhet mot den kumulative andelen av bestanden som innehar den, ordnet fra minst til mest. Jo lenger kurven synker under diagonalen, desto mer ulik er fordelingen.
- Monokultur
- Et samfunn bestående av én eneste art. Ingenting annet vokser der lenge.
- Nedbørfelt
- Landområdet som dreneres av en elv og dens bielver. Fordi bjørnekjeksfrø reiser nedstrøms, er nedbørfeltet, ikke eiendommen, den naturlige enheten for bekjempelse.
- Pionerart
- Den første arten som koloniserer bar eller forstyrret mark, og som starter suksesjonen.
- Reproduktiv sikring
- Evnen til å sette frø uten make, som regel ved selvbestøvning. Den lar en enkelt plante, ført langt fra sine egne, grunnlegge en bestand.
- Spredningstrykk
- Antallet individer innført til et sted og antallet ganger de ankommer. Jo mer frø som flyttes, og jo oftere, desto mer sannsynlig er en invasjon.
- Størrelsesklasse
- En kategori medlemmene av en bestand grupperes i etter størrelse. Klassestrukturen i en bestand viser om den vokser, er stabil eller avtar.
- Suksesjon
- Den gradvise, i store trekk forutsigbare endringen i artene i et samfunn over tid, for eksempel etter forstyrrelse eller fjerning av en dominerende art.
Redaksjonelle begreper
- Kilde mangler
- En merking satt på en påstand som ikke er understøttet av en pålitelig kilde. Påstander merket slik kan bestrides og fjernes. Påstander om nytten av bjørnekjeks merkes oftere enn noen andre.
- Nøytralt synspunkt
- Prinsippet om at artikler gjengir betydelige synspunkter rettferdig og i forhold til deres støtte i pålitelige kilder. Nøytralitet mellom planten og menneskene den brenner, er ikke påkrevd.
- Rød lenke
- En lenke til en artikkel som ennå ikke finnes. En rød lenke er ikke en feil: den markerer en artikkel som ennå ikke er skrevet.
Se også
Denne artikkelen er en oversettelse av den engelske artikkelen, revisjon 1845.
Kategorier